Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai for å høre svært aktuelle foredrag. Vær rask med påmelding, begrenset antall plasser.

LO går inn for en politikk der verdens eneste jødiske stat forsvinner

LOs leder Hans-Christian Gabrielsen. (Skjermdump fra LOs direktesending)
LOs leder Hans-Christian Gabrielsen. (Skjermdump fra LOs direktesending)
Det er ikke bare full boikott. LO støtter diskriminering og dobbeltstandard som vil fjerne Israel fra kartet.
  • Gå fra å lese på MIFF til å bli en støttespiller! Prisen for å være medlem av MIFF er fra kr. 4,- per uke.

 

LO avholder sine kongresser hvert fjerde år. I forkant av kongressen som pågår denne uken har MIFF skrevet om de syke forslag om full Israel-boikott som er kommet fra medlemsforbund.

Nå foreligger LO Sekretariatets forslag til uttalelse (forslag 9607 i PDF). Ledelsen i LO går ikke inn for full boikott av Israel [dette artikkelen ble skrevet i forkant, men full boikott ble vedtatt av kongressen], men vil forby import av varer fra de israelske bosetningene og industrisonene på Vestbredden.

Men det hjelper lite at LO-ledelsen er «moderate» når det gjelder omfanget av boikott når de støtter en politikk som vil gjøre slutt på Israel. En dag i denne uken skal LOs 315 delegater ta stilling til denne innstillingen fra Sekretariatet:

 «LO krever at situasjonen for de palestinske flyktningene løses i tråd med FNs resolusjon 194 som slår fast de palestinske flyktningenes rett til retur.»

Det høres fint ut. Ord som «FN», «rettigheter» og ting som løses, er som musikk i ørene til LO-folk.

Men ta ikke feil! Ordene betyr at Norges største lønnstakerorganisasjon, hvis uttalelsen blir vedtatt, går inn for å fjerne verdens eneste jødiske stat, samtidig som de heier fram arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57. På veien til målet nekter de seg ikke å bruke diskriminering og dobbeltstandard.

LO Sekretariatet misbruker FN-resolusjonen. Resolusjon 194 ble vedtatt av FNs generalforsamling 11. desember 1948. Som alle andre resolusjoner fra generalforsamlingen er den ikke bindende, og Israels arabiske naboland stemte imot den. Teksten stilte for øvrig krav til at flyktninger som vendte tilbake måtte være innstilt på å «leve i fred med sine naboer» (paragraf 11). Det var det ikke utsikter til i 1948 og det er det heller ikke i 2017.

LO Sekretariatet har dobbeltstandard i sin bruk av FN-resolusjoner. Indere i Sør-Afrika er en utsatt minoritet. Det var de også for 70 år siden. Men LO krever ikke at deres situasjon skal løses i tråd med resolusjon 265 fra FNs generalforsamling (vedtatt 14. mai 1949). Det er meningsløst å kreve gjennomført nesten 70 år gamle foreslåtte løsninger når de ble avvist av de aktuelle parter den gang og realitetsbildet har endret seg radikalt. FNs generalforsamling vedtok en mengde resolusjoner på slutten av 1940-tallet og 1950-tallet som LO ikke bryr seg det minste om. De bruker dobbeltstandard når de kan ramme Israel.

LO Sekretariatet baserer seg på FN-systemets diskriminering av palestinske flyktninger. Dersom palestinske flyktninger hadde blitt behandlet som andre flyktninger, ville deres situasjon ha blitt løst i løpet av 1950-tallet, senest i løpet av 1960-tallet. For palestinerne er flyktningstatusen opprettholdt og videreført i arv i generasjoner. Bare et ørlite mindretall på noen få titalls tusen eldre palestinere av over fem millioner palestinere klassifisert som flyktninger har i realiteten flyktet. FNs diskriminering av palestinske flyktninger er umoralsk. Norge er med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser. LO-folk, som er glad i arbeid, burde være de første til å ta avstand fra dette.

Det palestinske flyktningproblem må løses som alle andre flyktningproblemer. De må enten få bosetning og alle rettigheter i de arabiske land hvor de er spredt, i en framtidig palestinsk stat eller i tredje land.

I artikkelen Har ingen rett til å vende tilbake, skriver MIFF:

«Rupert Colville, som tidligere var talsmann for FNs høykommisær for flyktninger, har presentert tre prinsipielle argumenter imot «rett til å vende tilbake». Her anvender vi dem for palestinske flyktninger.

  1. Tiden som er gått. FN og EU mener det har gått for lang tid for noen tilbakevending på Kypros (1974). Det har gått 26 år lengre for palestinerne.
  2. Fortsetter den opprinnelige, etniske konflikter? Ja.
  3. Har nye innbyggere flyttet inn i området? Jødiske flyktninger, i stor grad fra arabiske land, har overtatt eiendommene som palestinerne forlot. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra det som i dag er Israel. I et rettferdig erstatningsoppgjør har Israel mye til gode.

Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å «vende tilbake». Det har vist seg at alle etniske flyktninger mister denne retten i løpet av noen år, lenge før det har gått over 60 år som i palestinernes tilfelle.»

Mest alvorlig er effekten av diskrimineringen og dobbeltstandarden som LO Sekretariatet forfekter. For hva betyr kravet om «rett til retur» i praksis?

MIFF skrev om dette allerede i 2010, i det følgende har vi bare oppdatert noen tall.

Selv uten «rett til å vende tilbake» frykter mange (og andre håper) at araberne vil komme i flertall i staten Israel i løpet av noen få tiår. Hovedgrunnen er at de israelske araberne får flere barn enn jødene.
Israel har nå 8,7 millioner innbyggere. 1,8 millioner er arabere, og rundt 6,5 millioner er jøder. Det er derfor helt opplagt at dersom mer enn 5 millioner palestinere skal ha «rett til å vende tilbake», betyr det at jødene kommer i mindretall ganske raskt.

Når noen sier: Jeg er for «rett til å vende tilbake», men vil også at jødene skal ha sin egen stat – så blir det som å dytte en person utenfor et høyt stup og si: «Jeg ville bare gi henne en fin flygetur, det var ikke meningen at hun skulle skade seg.»

 

Hvorfor trussel?
Hvorfor må jødene absolutt ha et sted hvor de er i flertall?
For det første har de krav på det, slik som alle andre nasjoner. For det andre har jødene svært dårlig erfaring med alternativet – i nesten 2000 år har de ikke hatt sitt eget land. I Europa endte historien i Holocausts redsler. I artikkelen Jødenes historie i arabiske land kan du lese hvordan jødene har hatt det som minoritet i arabiske land de siste 1400 årene. Erfaringene tilsier at de aldri bør vende tilbake til denne situasjonen. Spesielt ikke når man ser hvordan araberne behandler sine minoriteter per dags dato. Det er også økende jødehat i Europa.

 

Truende framtid
Det er minst tre faktorer som gjør at jødene vil få det enda mye verre dersom de igjen skulle komme under arabisk dominans.

1) Etter at Israel har eksistert i snart 70 år, har araberne etter sin hevnlogikk ufattelig mye å hevne.

2) Profeten Muhammed skal ha sagt, ifølge Hamas’ charter at frelsens dag (oppstandelsen) ikke kan komme før muslimene dreper alle jøder. Dette forkynnes og gjengis fremdeles på palestinsk TV (se eksempler på miff.no).

3) Mange palestinere legger stor vekt på at de skal hjem til sitt gamle hjemsted og få sine eiendommer igjen. Dette må nødvendigvis bety at jødene som bor der nå, vil miste sine hjem.

 

Fine ord verdiløse
I det øyeblikket jødene mister den militære kontrollen, vil alle fine ord i erklæringer og avtaler være totalt verdiløse. Jødene vil være i samme situasjon som andre minoriteter som har blitt slaktet ned for fote i de muslimske landene, i tillegg til at jødene, av grunner nevnt ovenfor, vil være enda mer utsatt.

LO og alle andre som støtter «rett til å vende tilbake», støtter med dette at jødene igjen skal bli i mindretall overalt, for det vil bli følgen av den politikken hvis den blir gjennomført.

De som driver denne politikken fram, vet om dette, og gjør det til tross for at de vet hvordan minoriteter pleier å ha det i Midtøsten. De fleste som følger dette passivt, er forhåpentligvis ikke klar over hva de er med på.

Vi synes det er horribelt at akkurat nå, når jødehatet igjen er i full oppblomstring i Europa og jødene ikke ser noen framtid her lenger, har LO Sekretariatet funnet tiden inne til å frata jødene det ørlille tilfluktsstedet de har. Israel er litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke.

Jødene utgjorde 1 til 2 prosent av befolkningen i den arabiske verden før Israel ble opprettet. Arealet til Israel er på mindre enn 0,2 prosent av arealet til de arabiske land. Etter å ha blitt jaget fra 99,8 prosent av den arabiske verden, nekter jødene å åpne for en «returrett» som vil føre dem tilbake under muslimsk og arabisk dominans – den situasjonen de flyktet fra.

LO burde støtte Israel, fordi 

 

Kjenner du noen av LO-delegatene i ditt fylke? – MIFF oppmuntrer deg til å ta kontakt med dem for å påvirke dem til å si NEI til forslag om boikott av verdens eneste jødiske stat og NEI til LO Sekretariatets innstilling som vil fjerne verdens eneste jødiske stat.
Klikk her for å se alle delegatene


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart