«Negative holdninger til jøder ble ofte forklart med Israels rolle i Midtøsten-konflikten og hadde nesten aldri konkrete referanser til det norske samfunnet. Derimot inneholdt kommentarene tidvis stereotypiske forestillinger om jøder, eller anførte slike fordommer som årsak til negative holdninger hos andre,» skriver forskerne Christhard Hoffmann, Øivind Kopperud og Vibeke Moe i sitt sammendrag av rapporten.
Rapporten Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter er svært omfattende, og inneholder mye interessant materiale. Se hele rapporten fra HL-senteret, PDF-fil.
Sammendrag
Her gjengir vi sammendraget av rapporten i sin helhet.
Denne rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse som HL-senteret har gjennomført om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Datainnsamlingen ble foretatt i november 2011 av TNS Gallup. Det var 1522 respondenter som deltok i undersøkelsen.
Resultatene viser at stereotypiske forestillinger om jøder eksisterer i det norske samfunnet. Samlet sett har 12,5 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot jøder. I europeisk sammenheng er utbredelsen av antisemittiske forestillinger dermed relativt liten i Norge, på nivå med Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. Enkelte antisemittiske forestillinger er imidlertid sterkere til stede i den norske befolkningen. Hele 19 prosent av respondentene støtter for eksempel påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» og 26 prosent mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».
Antisemittisme kan også måles gjennom negative følelser og sosial distanse. Undersøkelsen viser at 9,7 prosent av respondentene føler antipati mot jøder, mens 8 prosent av befolkningen ikke vil ha jøder som nabo eller i vennekretsen. Sett under ett har de tre dimensjonene som er benyttet for å måle negative holdninger til jøder noe lavere forekomst hos kvinner, yngre personer og de med høyere utdannelse enn de har hos menn, eldre og de med lav utdannelse.
Holdninger til andre minoriteter
Respondentene ble også spurt om sine holdninger til innvandrere og mennesker av andre nasjonaliteter og religioner. Resultatene viser større grad av sosial distanse til de fleste andre grupper enn til jøder. Befolkningen er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Samtidig er det slik at de som har de sterkeste antisemittiske holdningene også er mest avvisende mot andre grupper. Dette er særlig tydelig når vi ser på holdninger til muslimer, somaliere og romfolk. 76 prosent av de som viser sosial distanse til jøder avviser også muslimer. Antisemittiske holdninger er også mer vanlig blant de respondentene som nærer sterk skepsis mot innvandrere. Disse tendensene har også blitt observert i andre europeiske land.
Det var langt flere respondenter som mente at negative holdninger til muslimer er et utbredt fenomen i Norge enn det var respondenter som mente at negative holdninger til jøder er det. I sine utdypninger av hva de mente var årsaken til dette, knyttet respondentene ofte negative syn på muslimer til spesifikke samfunnsproblemer i det multikulturelle Norge. Negative holdninger til jøder ble ofte forklart med Israels rolle i Midtøsten-konflikten og hadde nesten aldri konkrete referanser til det norske samfunnet. Derimot inneholdt kommentarene tidvis stereotypiske forestillinger om jøder, eller anførte slike fordommer som årsak til negative holdninger hos andre.
Holocaust
Det er stor konsensus i den norske befolkningen om at undervisning om Holocaust er viktig. Nesten alle er enige i at ungdom bør lære om de norske jødenes skjebne under andre verdenskrig og tre av fire gir som begrunnelse at det er en viktig del av norsk historie. Et klart flertall mener også at jøder i dag er i sin fulle rett til å minne verdenssamfunnet om hva som skjedde under andre verdenskrig. Samtidig avviser et like stort flertall at det på bakgrunn av denne historien kan kreves noen spesiell behandling av Israel. Holocaust blir heller brukt mot Israel, og delvis mot jøder mer generelt. Nesten to tredjedeler av respondentene støtter utsagnet «Jeg er skuffet over måten jødene, med sin spesielle historie, behandler palestinerne», og 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. En av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om Holocaust til sin egen fordel. Det er også forholdsvis mange (12 prosent) som gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent. Holdningene til Holocaust i den norske befolkningen er altså sammensatt: inkludering av jødenes skjebne under andre verdenskrig i norsk historieformidling og i undervisningsopplegg på den ene side – og tilbakevisning av at Holocaust gir grunnlag for spesielle hensyn overfor Israel og jøder i samtiden på den annen.
Midtøsten
I hvilken grad henger holdninger til den israelsk-palestinske konflikten sammen med den norske befolkningens holdninger til jøder? For å besvare dette spørsmålet har undersøkelsen også kartlagt holdningene til Midtøsten-konflikten. Mens omtrent halvparten av respondentene ikke tar standpunkt i konflikten, er det 13 prosent som støtter Israel og 38 prosent som støtter palestinerne. Meningsspekteret rundt konflikten kan inndeles i tre grupper: pro-israelsk, pro-palestinsk/Israel-kritisk og anti-israelsk. De dominerende pro-palestinske og Israel-kritiske holdningene er ofte knyttet til en følelse av skuffelse over Israel. 29 prosent sier at deres syn på Israel har endret seg i negativ retning (og bare to i positiv retning), et syn som er sterkere utbredt blant menn, eldre og høyt utdannete. En nærmere analyse viser en klar sammenheng mellom antisemittisme og oppfatninger om Midtøsten-konflikten: De som viser antisemittiske holdninger støtter hyppigere anti-israelske og er uenige i pro-israelske påstander. Men dette betyr ikke at alle som støtter sterkt anti-israelske påstander er motivert av antisemittisme. Analysen viser at halvparten av dem som gir full støtte til slike radikale posisjoner overhodet ikke viser antisemittiske holdninger. Dette gjelder i enda høyere grad for dem som støtter en mer moderat pro-palestinsk posisjon. Her viser 75 prosent ingen antisemittiske holdninger og 15 prosent bare moderate. Sammenhengen mellom antisemittiske og anti-israelske holdninger er altså mer kompleks enn en ofte polarisert offentlig debatt iblant vil ha det til.
Anbefalinger
Her gjengir vi anbefalingene i rapporten i sin helhet.
- Styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter i skoleverket. Etablere dette som fagfelt innen universitets- og høgskolesektoren. I undervisningen bør antisemittisme behandles innen tre kontekster: (1) Som en form for rasisme og xenofobi som har klare likhetstrekk med andre former for fiendtlig gruppetenkning, (2) i sammenheng med debatter rundt Midtøsten-konflikten og (3) som et fenomen for seg selv, med en egen historie og utvikling, og der antijødiske myter og forestillinger studeres spesielt.
- Gjenta befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder minst hvert 5. år for å etablere et sammenlikningsgrunnlag og synliggjøre utviklingstrekk. Det bør også foretas tilsvarende studier av holdninger til andre minoriteter, særlig holdninger til muslimer og rom-befolkningen. I tillegg bør det foretas utdypende studier av holdninger i utvalgte grupper i samfunnet, for eksempel holdninger til jøder blant den muslimske befolkningen. Forskningen bør ta i bruk både kvantitativ og kvalitativ metode.
- Innføre registrering og statistikk hos politiet av hatkriminalitet motivert av antisemittisme. For å få et helhetlig bilde av antisemittismens fremtredelsesformer i det norske samfunnet, må også antisemittiske overgrep kartlegges.
- Dokumentere erfaringer med antisemittisme blant den jødiske minoriteten i Norge. Erfaringsnære fremstillinger av jøders egne opplevelser er en viktig del av et helhetsbilde av hvordan antisemittisme gir seg utslag i samtiden.
