Jødiske barn og ungdommer i Norge blir utsatt for trakassering i nærmiljøet, på skolen, idrettsbanen og på byen. De møter antisemittiske holdninger også der ingen vet at de er jøder, og blir ansvarliggjort for konflikten i Midtøsten.
Som en del av DMTs kartlegging av jødisk liv i Norge, har Islin Abrahamsen og Chava Savosnick videointervjuet 21 jødiske ungdommer i alderen 10 til 25 Ã¥r. Da de presenterte resultatene i Oslo 5. juni, fortalte de at mange unge jøder ikke ville la seg intervjue i frykt for “gjenkjennelse og represalier”.
Se resultatene av DMTs meningsmåling blant nåværende og tidligere medlemmer.
Jødevitser
Flere jødiske ungdommer fra Oslo forteller om episoder hvor de er utsatt for jødevitser. En gutt på ungdomsskolen forteller at en lærer fikk det med seg da en gruppe elever spottet ham for jødenes påståtte griskhet, men læreren gjorde ikke noe med det, heller ikke i ettertid. Gutten våget ikke å fortelle dette hjemme før etter flere episoder, i frykt for hva som ville skje dersom foreldrene tok det opp med skolen.
“Den som kommer sist er jøde,” skal en idrettstrener ha sagt, forteller en 13 Ã¥r gammel jødisk gutt.
Hakekors
En skolejente forteller at det ble tegnet hakekors og skrevet “Fuck jødene” pÃ¥ skapet hennes. “Det var ingen som grep inn da nazistene kom og hentet en jøde som gikk her [under andre verdenskrig]. Jeg er helt sikker pÃ¥ at ingen hadde kommet til Ã¥ gripe inn heller hvis jeg hadde blitt hentet ut den dag i dag,” sier jenta i videointervjuet.
Ble jaget fra skole
Abrahamsen og Savosnick forteller at en jente i første klasse ble løpt etter av syvendeklassinger som da de skulle drepe henne fordi hun var jøde. Skolen tok ikke ta i problemet, selv om foreldrene varslet. “Det er jo bare smÃ¥ barn, sÃ¥ det menes ikke alvorlig,” sa skolen. Jenta fikk ingen støtte fra andre barn. Etter at hun byttet skole ble alt bedre.
Spyttet på
En 24 Ã¥r gammel jente forteller at hun stod i kø utenfor et utested. “En mann av utenlandsk opprinnelse sier til sine venner: “Hun er jøde.” Og sÃ¥ spytter han etter meg og roper: “Du burde brent i Auschwitz.” Og dette gjør han flere ganger,” forteller jenta. Vekterne som var til stede reagerte ikke, selv om de ble gjort oppmerksom pÃ¥ forholdet.
En annen jødisk ungdom var pÃ¥ fest. En venn av vedkommende sier: “Gutter mÃ¥ passe pÃ¥ jentene nÃ¥r vi er pÃ¥ byen, utenom han. Han [den jødiske gutten] kan ikke passe pÃ¥ noen, han er jo jøde. De klarer ikke passe pÃ¥ sine egne en gang under andre verdenskrig. Det var tydelig Hitler ikke gjorde en god nok jobb pÃ¥ det omrÃ¥det.”
Midtøsten
Flere av ungdommene forteller om ekstra mange antisemittiske utslag etter fokus pÃ¥ konflikten i Midtøsten. “Etter at læreren hadde snakket om Gaza-krigen i samfunnsfagstimen ble jeg i friminuttet kalt ‘jævla jøde’ og ‘massemorder’”, forteller en elev.
Svak reaksjon fra skolen
Svært mange elever ga eksempler på at skolen har møtt varsling om antisemittisme med passivitet.
- De forteller at de ofte opplever unnfallenhet fra lærerens side, sier Abrahamsen og Savosnick.
Etter avslutning i tiende klasse sa en rektor til en elev: “NÃ¥r du blir kalt jævla jøde er det det samme som Ã¥ bli kalt jævla vestlending. Dette mÃ¥ du tÃ¥le.”
- En annen lærer som var til stede, kalte meg hårsår, forteller eleven.
Ensomhet
Som en konsekvens av antisemittismen og svak reaksjon fra skolens side, opplever de fleste elevene at deres identitet blir framstilt som noe negativt og de opplever å være overlatt til seg selv.
- Det eneste jeg husker fra den tiden, var egentlig å ikke være likt på grunn av at jeg var jøde. Jeg hadde ikke gjort dem noen ting, sier en jødisk ungdom.
print
