Mandag 13. juli skriver Aftenposten en lederartikkel i anledning at det har gått ett år siden Gaza-krigen. I artikkelen hevder Aftenpostens redaktører:
«Israel opprettholder presset mot Hamas-styret gjennom en blokade som effektivt hindrer at bygningsmaterialer og andre viktige forsyninger slipper over grensen.»
Aftenposten avslutter artikkelen med å innrømme at det ikke finnes en enkel løsning for situasjonen på Gaza-stripen. «Men det ville være til stor hjelp dersom Israel og Egypt innser at det også er i deres interesse å åpne grensene, slik at gjenoppbyggingen kan begynne.»
Hva vet Aftenposten egentlig om hva som foregår ved de israelske grensestasjonene til Gaza-stripen?
Den israelske organisasjonen Gisha arbeider for å sikre blant annet bevegelsesfrihet for palestinerne på Gaza-stripen. Ifølge Gishas statistikk har ikke innførselen av varer fra Israel til Gaza vært større noen gang siden 2010 enn det den har vært de siste fire månedene. Til tross for det som Aftenposten omtaler som en «blokade», strømmet 6000-7000 lastebil-lass i måneden gjennom israelske grensestasjoner. Gisha bygger sine tall på FN-kilder, ikke på tall fra israelske myndigheter.
Gishas statistikk viser også at leveransene av byggematerialer gjennom israelske grensestasjoner ligger på rekordnivå. De siste fire månedene har det ligget rundt 200.000 tonn i måneden.
Ifølge Gisha utgjør byggematerialene levert til Gaza hittil kun fem prosent av det som er nødvendig for en full gjenoppbygging etter krigen i 2014. Men Aftenposten trenger ikke late som om ingen leveranser kommer fra Israel. Kanskje redaksjonen heller skulle spurt seg hvorfor ikke kapasiteten i de israelske grensestasjonene for levering av varer og byggematerialer ikke utnyttes maksimalt?
