| 1990 | Irak annekterer Kuwait, støttet av blant annet PLO og Jordan. | ![]() Yassir Arafat støttet Saddam Husseins invasjon i Kuwait 1990.
|
|
| 1991 | Under USAs ledelse befris Kuwait. Israel angripes av Irak – avstår fra gjengjeldelse. USA får tillit hos flere arabiske regimer. Fredssamtaler i Madrid mellom Syria, Jordan, Libanon og Israel, med PLO til stede. Palestina-arabiske grupper svarer med terror mot jøder og moderate arabere. | ||
| 1993 | Israel opphever forbudet mot kontakt med PLO. Hemmelige forhandlinger ved hjelp av norsk diplomati fører til Oslo-avtalen, en rammeavtale som undertegnes av statsminister Rabin og PLOs leder Yassir Arafat i Washington 13. september. Flere arabiske land avbryter økonomisk boikott av Israel. Se Dokumenter for alle palestinsk-israelske avtaler. |
||
| 1994 | Kairo-avtalen mellom Israel og PLO setter konkrete rammer for palestinsk selvstyre. | ||
| 1995 | Statsminister Rabin blir myrdet. Shimon Peres overtar som statsminister. | ||
| 1996 | Benjamin Netanyahu, Likud, velges til statsminister. Det palestinske selvstyret blir gradvis utvidet. | ||
| 1997 | Plan for endelig fredsavtale fra Arbeiderpartiets Yossi Beilin og Likuds Michael Eitan vekker sterk strid i Israel. Palestinerne avviser forslaget. Omfattende indre terror og lovløshet under det palestinske selvstyret dokumenteres av menneskerettsorganisasjoner. | ||
| 1999 | Arbeiderpartiets Ehud Barak danner samlingsregjering. Utenlandske investeringer i Israel øker. Over 90 prosent av den palestinske befolkningen kommer under PLOs styre. | ||
| 2000 | Israel tilbyr palestinerne kontroll over de arabiske delene av Gamlebyen i Jerusalem, hele Gaza-stripen og omkring 95 prosent av Vestbredden. Israel åpner også for forhandlinger om Tempelhøyden. Yassir Arafat avslår imidlertid under Camp David-forhandlingene. I slutten av september starter Arafat og palestinske terrorgrupper den andre intifadaen. |
||
| 2001 | Statsminister Ehud Barak taper stort i statsministervalget6. februar, og Ariel Sharoninntar regjeringskontorene som leder for en bred samlingsregjering, med Likud og Arbeiderpartiet som førende partier. Sharon nekter å forhandle under ild, og gjennomfører tøffere militære offensiver mot terrorismens infrastruktur på Vestbredden og Gaza. Palestinske terrororganisasjoner gjennomfører hundrevis av angrep hver måned. |
||
| 2002 | Kraftig terrorbølge i den jødiske påskehøytiden. Bare i løpet av mars måned blir 125 israelere drept. Israel svarer med anti-terror offensiven ”Operasjon Beskyttelsesmur”. Yassir Arafat blir isolert i Ramallah. I slutten av november blir et israelsk-eid hotell i Kenya angrepet av muslimske terrorister. Daglig blir israelske sivile og militære mål angrepet. Sharon-regjeringens militære motoffensiver begynner imidlertid å redusere den palestinske terrorkapasiteten. Sharons koalisjonsregjering bryter sammen på slutten av året. |
||
| 2003 | I slutten av januar blir det avholdt nyvalg. Likud seirer, og Sharon danner ny regjeringi koalisjon med sentrum- og høyrepartier. I kjølvannet av den allierte seieren i Irak, blir det også lagt press på Damaskus. Syria er en viktig støttespiller til palestinske terrororganisasjoner. I de palestinske områdene blir det avholdt demonstrasjoner til støtte for Saddam Hussein. I slutten av april dannes ny palestinsk regjering etter sterkt internasjonalt press. Arafats maktgrunnlag kan være redusert. Partene vil forhandle etter det diplomatiske “veikartet” for fred.
|
