20. oktober publiserte MIFF en artikkel som tilbakeviser at israelsk aktivitet har satt al-Aqsa-moskéen på Tempelplassen i Jerusalem i fare. Artikkelen gjenga noen hovedpunkter fra de første kapitlene i en ny bok av Nadav Shragai. Boken er gratis tilgjengelig online på engelsk.
I det siste kapittelet av boken forteller Shragai at saken er snudd på hodet. Israelske arkeologer og bygningseksperter har flere ganger advart mot muslimsk konstruksjon og utgraving i området, arbeid som har satt murer og støttemurer på Tempelplassen i fare. Hovedmurene både i sør og øst var truet, noe som kunne ført til betydelige skader på Al-Aqsa-moskéen (sørvestlige hjørnet) og Marwani-moskéen (sørøstlige hjørnet).
– Selv om ingen anklager muslimer for å forsøke å få Al-Aqsa til å falle sammen, var det denne faren som oppstod som et direkte resultat av deres byggeaktivitet ved Salomos staller i det sørøstlige hjørnet av Tempelplassen. Muslimene benektet dette og la hindringer i veien da Israel forsøkte å gjøre noe med faren, skriver Shragai.
Salomos staller blir moské
Salomos staller er et 80 ganger 60 meter stort område med mange bueganger. I 1995-1996 startet Den islamske bevegelsen i Israel renovasjonsarbeider for å gjøre området om til en moksé. De ga moskéen navnet Marwani, fordi de hevdet kalifen Marwan en gang hadde bedt der. Denne påstanden skal ikke ha noe grunnlag i historien.
– Renovasjonen av det underjordiske anlegget ble først gjort uten offisiell godkjennelse, og noen ganger ble byggeutstyr smuglet inn på Tempelplassen skjult i bedende muslimers tøy, skriver Shragai.
– Å bygge uten tillatelse og oversyn på et sted med den mest sensitive estetiske, religiøse, arkeologiske og historiske betydning var uakseptabelt, og det var også mangelen på israelsk respons, fortsetter den israelske journalisten.
I 1999 gravde muslimene et stort og dypt hull på Tempelplassen for å bygge trapper ned i den nye moskéen. Gravingen skjedde med tunge maskiner og uten noe slags arkeologiske tilsyn eller dokumentasjon. Jordmateriale med viktige arkeologiske gjenstander ble kjørt bort til Kedron-dalen og til søppelplassen Al-Azariah. I jorden fra Tempelplassen er det blant annet funnet en babylonsk pil, som ble brukt av hæren til Nebukanesar (som inntok og ødela Jerusalem i år 586 f.Kr.).
– Et spark i historien til det jødiske folk, kommenterte Elyakim Rubinstein, som var Israels riksadvokat på den tiden.
– En arkeologisk forbrytelse, sa Amir Drori, direktør for Israels arkeologimyndigheter.
Den israelske regjeringen viste ekstremt stor tilbakeholdenhet overfor gravearbeidene. Shragai tror det var fordi politiske samtaler med palestinerne pågikk. Barak-regjeringen ønsket ikke å gjøre noe som skulle skade dialogen.
I mellomtiden gjorde palestinerne også andre tiltak som skadet Tempelplassen. Tusen av kvadratmeter på Tempelplassen ble asfaltert. Israelsk høyesterett avviste ulike klager som påpekte at tiltaket brøt med israelsk plan-, bygnings- og antikklover. Høyesterett nektet å ta stilling på grunn av Tempelplassens spesielle rolle.
Trusselen mot sørmuren
I begynnelsen av 2001 oppdaget israelske antikkmyndigheter en større bulk i sørmuren av Tempelplassen. Ingeniørene advarte om at muren kunne falle sammen. Advarslene ble i første omgang avvist fra muslimsk hold.
Ekspertenes konklusjon var klar: Bulken i muren var forårsaket av asfalteringen av plassen noen år tidligere. Asfaltoverflaten førte større mengder regnvann inn i leirjorden rundt sørmuren og fikk den til å svelle.
I 2002 viste målinger at situasjonen hadde forverret seg. Til slutt, etter at jordanske myndigheter var koblet inn, ble 200 meter av stein fjernet fra muren, indre støtter ble forsterket og de gamle steinene ble erstattet av nye. Israelske eksperter hadde med sine advarsler reddet Al-Aqsa og Marwani-moskéen.
Trusselen mot østmuren
I juni 2003 oppdaget israelsk politi at østmuren ved Salomos staller helte utover på en farlig måte. Israelske eksperter slo fast at også denne muren var truet av sammenbrudd. De advarte mot at taket i Salomos staller kunne helt eller delvis falle sammen.
Jordskjelvet i februar 2004 gjorde problemet mer akutt. På slutten av mars 2004 advarte israelske myndigheter mot å bruke Marwani-moskéen under Ramadan. De fryktet at store menneskemasser på plassen og nede i moskéen kunne få østmuren til å falle.
Også denne gang ble de israelske advarslene møtt med motstand fra muslimsk hold. «Moskéene er på ingen måte i fare for å falle sammen,» hevdet Abd al-Malik Dehamshe, Knesset-medlem for United Arab List.
Først i november 2004 gjennomførte Wakf, i samarabeid med Jordan, det sikringsarbeidet som var anbefalt av israelske eksperter.
Konklusjon
Muslimer har i lang tid anklaget Israel for å gjøre inngrep i området som truer moskéene på Tempelplassen. Men med sine egne tiltak har muslimske organisasjoner skapt en reell fare for sammenbrudd i to av Tempelplassens hovedmurer. I stedet for å innrømme dette, la de først hindringer for å løse problemet, benektet ansvar og stod fast på sitt så lenge at det satte bygningsmassen og muslimene som ber der i fare, konkluderer Shragai.
