Både partileder Kristin Halvorsen og SVs nestleder Bård Vegar Solhjell var raske med å ta avstand fra en slik tolkning av resolusjonsforslaget.
– Jeg kan ikke forstå at det kan leses som at SV vil bombe Israel, med mindre man legger vondviljen til, sa nestleder Bård Vegar Solhjell til Aftenbladet da den endelige teksten var klubbet gjennom.
«Verdenssamfunnets troverdighet i konfrontasjon med Gaddafi-regimet svekkes når reaksjon mot andre stater i regionen som begår overgrep mot sivile uteblir. Verdenssamfunnet må derfor også reagere mot israelske fly-angrep på Gazastripen,» erklærte SV.
Det står ikke direkte at reaksjonen skal bety krig, men utfra sammenhengen i teksten [koalisjonsangrep mot Libya] blir vel det uansett en naturlig konklusjon.
Men det tar altså Solhjell klart avstand fra. Han innrømmer også, til Vårt Land, at Israel ikke kan sammenlignes med Libya.
– Ja, det er fullstendig usammenlignbart. Virkemidler må stå i forhold til situasjonen og i Libya var den ekstrem, sier Solhjell.
Det sier nestlederen, like etter at hans eget landsmøte har sammenlignet og trukket forbindelser mellom Israel og Libya. Alt tyder på at landsmøtet i SV klarte å samle seg rundt Libya-resolusjonen fordi denne tøffe ordbruken mot Israel ble inkludert.
Nevner ikke Hamas
Men Solhjell har rett. Situasjonen kan selvsagt ikke sammenlignes.
Naturligvis spilte det ingen rolle for SV (det nevnes ikke) om palestinere skyter tusenvis av raketter mot Israel. Israel skal ikke ha rett til å forsvare seg. Hamas skal få beskjed om at de fritt kan angripe Israel så mye de vil, så lenge de vil. Og grensene til Gaza skal åpnes på vidt gap, slik at Iran og andre kan sende så mye raketter de vil til Gaza. At Hamas har i sitt charter at alle verdens jødser skal drepes, er helt uproblematisk – det tas aldri opp som noe problem.
Jeg var 15 år i 1960. Det må ha vært i begynnelsen av 60-åra at jeg ble klar over at forskjellen mellom de sosialistmiljøene som siden ble SV og åpne antisemitter er mer et spørsmål om form enn om innhold hva jøder angår.
Det er lenge siden, og jeg husker ikke så mange detaljer. Men jeg mener at det må ha vært bladet Orientering (som senere gikk inn i Ny Tid) som hadde to artikler. – Slike artikler har for øvrig stått mange ganger siden også.
Den ene artikkelen handlet om hvor selvsagt det var at de araberne som flyktet fra Israel i 1948 (lenge etterpå begynte de å kalle seg palestinere) har «rett til å vende tilbake» og få sine eiendommer igjen. – Naturligvis var det ikke nevnt (det har neppe noen gang vært nevnt i stoff som er utgitt av SV-folk) at flere jøder har flyktet den andre veien, og at lille Israel er det eneste stedet de har å være. At jøder blir jaget, er så naturlig at det ikke er verd å nevne.
Den andre artikkelen handlet om hvor skrekkelige de etniske tyskerne var som var drevet fra sine hjem i Tsjekkoslovakia, Polen og andre land, og som forlangte å få sine eiendommer og landområder igjen. De var krigshissere, revasjister, reaksjonære og mye annet stygt.
Siden ble det klart at SV heller ikke vil gi noen «rett til å vende tilbake» til noen andre av de gamle flyktningproblemene: Finner fra Karelen, hinduer og muslimer fra Pakistan/India, etniske grekere fra Nord-Kypros, etniske kinesere fra Kambodsja, armenere fra Azeraijan (og omvendt), og mange andre. Det er bare i det ene tilfellet hvor det kan brukes til å sikre at jødene igjen blir hjemløse på jorden
Hensynet til USA og regjeringskoalisjonen gjør at SV-ledelsen har gått så langt som mulig i å bortforklare landsmøtets uttalelse. Men uansett er det slik som det har vært i mange år: SVere flest synes at det er helt uproblematisk at jøder er jaget fra hele den arabiske verden og store deler av Europa, og altfor mye at de de har fått et land som er mindre enn Nord-Trøndelag fylke til å bo i.
Ikke er det noen påfallende iver til å gjøre noe som monner med trakasseringen av jøder i Norge heller.
Mye av det som her er skrevet, gjelder sterke krefter i kirken også. For eksempel kirkelederne som står bak og støtter Ropet fra Amman, som Kirkenes Verdensråd har utgitt. Dokumentet går i klartekst inn for «rett til å vende tilbake» bare for den ene flyktninggruppa som vil føre til at jødene mister sin ørlille stat.
