MIFFs daglige leder Conrad Myrland deltok mandag formiddag på møte med Brende i Utenriksdepartementet. En rekke ulike interesseorganisasjoner var invitert av departementet til ”åpent møte om norske prioriteringer for FNs 70. generalforsamling”. I invitasjonen ble møtet beskrevet som ”en god anledning til å gi innspill til Norges engasjement i FN”.
Utfordret Brende om menneskerettighetsrådet
MIFF benyttet anledningen til å ta opp situasjonen med FNs menneskerettighetsråd med utenriksministeren.
– Rådet ble opprettet i 2006. Siden den gang har rådet fordømt ett eneste land i 61 resolusjoner. Alle andre land i verden er til sammen fordømt i 55 resolusjoner, påpekte Myrland.
– Fra 2006 har det vært 17 krisemøter i FNs menneskerettighetsråd hvor land er blitt fordømt. Arabiske og islamske stater har tatt initiativ til 7 krisemøter hvor Israel er blitt fordømt. Det har vært 4 krisemøter om Syria. Sudan, Myanmar, DR Kongo, Elfenbenskysten, Libya og Den sentral-afrikanske republikk har hatt hvert sitt krisemøte. Resten av verden ingen, fortsatte han, og spurte ministeren:
– Jeg vet godt at regjeringen er klar over urettferdigheten og skjevheten som er innbygd i menneskerettighetsrådet, men kan utenriksministeren gjøre noe mer gjennom FN-systemet for å få reformert et råd som står for slik grov diskriminering av et enkeltland?
Vil ikke bli ”resolusjonsmølle”
– Den enkleste måten for Israel å unngå kritikk i menneskerettighetsrådet er å avslutte de ulovlige bosetningene, etterleve folkeretten og gå for en tostatsløsning. Det skal jeg si til Bibi når jeg møter ham om mindre enn to uker, svarte Brende, og fortsatte:
– Men de eneste bruddene på folkeretten skjer ikke på Vestbredden. Menneskerettighetsrådet må ikke politiseres, og her har menneskerettighetsrådet en vei å gå. Jeg opplevde selv at Norge fikk kritiske spørsmål fra land som praktiserer dødsstraff og har veldig dårlige rettigheter for kvinner. Men Norge må tørre å ta imot kritikk.
Brende kom også med et annet signal om Norges strategi vedrørende Israel i FN:
– Vi har en unik rolle, for vi har tillit både i Ramallah og Tel Aviv. Hvis vi skulle bli en resolusjonsmølle kunne den tilliten bli undergravd, sa han i møtet.
– Skuffende anklager
– Det er skuffende at han begynner svaret sitt med å anklage Israel, kommenterer Conrad Myrland etter møtet.
– I Israel er det en utbredt oppfatning at de har støtte i folkeretten når jøder bosetter seg innenfor grensene av det gamle Palestina-mandatet. Utenriksministeren burde også være kjent med at Israel flere ganger har kommet med tilbud for å få til en løsning med to stater for to folk, men at dette har blitt avvist fra palestinsk side. Også de siste månedene har Israels statsminister invitert til forhandlinger uten forhåndsbetingelser, uten at invitten blir mottatt i Ramallah, utdyper Myrland.
– Samtidig er det også gledelig at han ser at alt ikke er fullkomment med FNs menneskerettighetsråd, legger han til.
Andre spørsmål
Her er MIFFs spørsmål til utenriksministeren som det ikke ble tid til å stille:
1) De siste ukene har det blitt tydelig på hvilken fundamental ulik måte FN-systemet behandler palestinske flyktninger og alle andre flyktninger. FNs spesialorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har videreført og sementert palestinernes flyktningstatus i fire generasjoner og slik skrudd opp antallet nesten med ti ganger. Høykommissæren på sin side jobber på spreng for å løse flyktningproblemer. I løpet av de siste 64 årene har FNs hjelpeorganisasjon for flyktninger hjulpet flere titalls millioner mennesker å starte et nytt liv. Da Norge hadde formannskapet i høykommissærenss gjenbosettingsgruppe våren 2006, arbeidet den norske regjeringen for “å styrke saksbehandlingskapasiteten (…), og bidra til at flere nye land tar del i gjenbosettingsarbeidet, og arbeidet for en felles gjenbosettingsinnsats for å løse fastlåste flyktningsituasjoner”. Palestinernes flyktningsituasjon har vært fastlåst lenger enn noen andre. Likevel er det ingen initiativ fra UNRWA til å gjøre en gjenbosettingsinnsats. UNRWA avsluttet visstnok de siste tegn på slik innsats i 1959. Les mer. Kan regjeringen arbeide gjennom FN-systemet for at etterkommere av palestinske flyktninger blir underlagt høykommissæren slik at situasjonen for palestinske flyktninger kan løses og ikke videreføres?
2) Det kommer stadig nye rapporter som viser hvordan ansatte i UNRWA sprer jødehat og oppvigleri til vold mot Israel og jøder. Jeg viser for eksempel til rapporten fra UN Watch som kom for to uker siden. Hva kan Norge som stor sponsor av UNRWA gjøre for å få stanset slik antisemittisk agitasjon?
