Fra SHALOM, magasin for utenlandske studenter ved israelske fagkurs. Idag ville enhver reisende i ørkenen som så tomatklaser vokse på sanddyner tro han var vitne til et fata morgana. Men om noen få år vil dette bli et vanlig syn. Forsøk utført av forskere ved Ben Gurion-univesitetet har vist at tomater kan dyrkes på [...]
Fra SHALOM, magasin for utenlandske studenter ved israelske fagkurs.
Idag ville enhver reisende i ørkenen som så tomatklaser vokse på sanddyner tro han var vitne til et fata morgana. Men om noen få år vil dette bli et vanlig syn. Forsøk utført av forskere ved Ben Gurion-univesitetet har vist at tomater kan dyrkes på sand og vannes med saltvann uten at avlingen reduseres.
I løpet av de siste 16 årene har forskere ved eksperiment- stasjoner på spesielle kibbutzer og ved flere forskningsinstitutter i Israel foretatt eksperimenter med dyrking av mange forskjellige avlinger ved bruk av saltvann fra aquiferne (undergrunnvanns-reservoarene) dypt under Negev og andre ørkenområder. Resultatene har vist at hvete, bomull, sukkerroer, fabrikktomater, asparges, meloner, salat og flere andre grønnsaker med hell kan dyrkes på løss, hvis man tilfører bestemte mengder saltvann blandet med kunstig gjødning.
Dertil kommer at avlingene i noen tilfeller økes betraktelig (bomull) eller får bedre kvalitet (salat, tomater og meloner) når de vannes med saltvann. Bønder i tørre områder i Negev og Arava i det sydlige Israel utnytter denne viten til å utvide omfanget av avlinger og tjene mer penger.
Deres hell i disse forsøkene har ført til ytterligere forsøk med dyrking i sand. Visse typer av tomater ble plantet i sand og vannet bare en gang om dagen med saltvann tilført gjødsel. I løpet av de første tre årene var avlingene skuffende lave sammenliknet med det som ble dyrket på løss-jord. I det fjerde året forandret man teknikken og gav plantene gjødslet vann fire ganger om dagen, hvorpå resultatet økte dramatisk.
Selv om forskningsinstituttet ble grunnlagt med tanke på Negev-jordbrukerne, kan metodene overføres til mange andre steder rundt omkring i verden med tilsvarende problemer. Samuel Mendinger, en av spesialistene i plantegenetikk og hagebruk ved institutt for saltvannsforskning, sier at han får brev fra mange land som er interessert i forskningen som utføres av instituttet. De svarer på alle brev og gir gode råd. Samtidig sender de også ut folk til andre land for å sette i gang forskjellige prosjekter, som f. eks. i Kenya. Selv om hvert land har sine særlige behov og forhold som krever forskjellige metoder, kan utveksling av teknikk og informasjon tilpasses det enkelte land.