Hva NRKs lesere aldri får vite at John Kerry sa

Netanyahu og Kerry i møte i Roma mandag 15. desember 2014. (Foto: Den israelske statsministerens kontor)

Netanyahu og Kerry i møte i Roma mandag 15. desember 2014. (Foto: Den israelske statsministerens kontor)

John Kerry holdt en omstridt tale. Men NRK gjengir den fullstendig ensidig.

Conrad Myrland

29.12.2016 15:12

USAs avtroppende utenriksminister John Kerry holdt en lang tale om konflikten mellom israelere og palestinere 28. desember. I Israel blir talen sterkt kritisert av regjeringsmedlemmer. På venstresiden blir talen bedre mottatt, men Barak Ravid i Ha’aretz påpeker at den ble gitt tre år for sent. David Harris, direktør for American Jewish Committee, tviler ikke på Kerrys gode hensikter, men stiller et viktig spørsmål: Vil Kerry nå holde lignende taler om borgerkrigen i Syria, uroen i Libya, Irans destabiliserende rolle i Midtøsten, Russlands okkupasjon av Krim og Øst-Ukrainia?

Kerry presenterte seks prinsipper som han mener bør være et utgangspunkt for forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Men her er det lite nytt. President Bill Clintons fredsforslag fra 2000/2001 inneholdt mye av det samme, og gikk i flere detaljer. Etter at Yasser Arafat avviste Clintons forslag, fulgte en intensivering av den andre intifadaen.

Når NRK-journalist Gro Holm oppsummerer Kerrys tale, tar hun utelukkende med hans kritikk av Israel og israelske bosetninger. Ikke et ord om alle de punkter hvor palestinerne avviser den utgående Obama-administrasjonens prinsipper.

Kerry gjorde det klart at løsningen må være to stater for to folk – en jødisk og en arabisk (prinsipp to). Det vet vi at palestinerne avviser. Den siste måneden har MIFF etterlyst navn på palestinske politikere eller partier som støtter at Israel skal forbli en jødisk stat, men vi har ikke mottatt ett eneste forslag.

Kerry gjorde det også klart at en løsning for palestinske flyktninger (i all hovedsak etterkommere av flyktninger) må finnes uten at “den fundamentale karakteren til Israel” blir påvirket (prinsipp tre). Palestinerne på sin side insisterer å få flytte millioner av palestinere inn i Israel, slik at Israel mister sitt jødiske flertall.

Kerry understreket at en palestinsk stat skal være demilitarisert (prinsipp fem). Også dette blir avvist fra palestinsk side.

Kerry påpekte at en avtale må være permanent – det skal ikke kunne reises nye krav i framtiden, for eksempel om grensejusteringer (prinsipp seks). Dette vet vi at palestinerne har vært negative til tidligere.

NRK gjengir heller ikke et ord om den sterke kritikken som Kerry kom med av palestinske selvstyremyndigheter og Fatah.

– Morderne til uskyldige blir fortsatt fremstilt som helter på Fatahs nettsider, inkludert at angripere blir vist fram ved siden av palestinske ledere etter angrep. Og på tross av uttalelser fra president Abbas og hans partis ledere som tar avstand fra vold, sender de ofte et annet budskap når de unnlater å fordømme spesifikke terrorangrep og oppkaller offentlige plasser, veier og skoler etter terrorister, sa Kerry.

– President Obama og jeg har gjort det klart overfor det palestinske lederskapet utallige ganger, offentlig og privat, at all oppvigleri til vold må stanse. Vi har gjennomført fordømt vold og terror, og til og med fordømt det palestinske lederskapet for ikke å fordømme det.

Kerry påpekte at palestinske myndigheter har søkt å delegitimere Israel i internasjonale fora. Han sa også at de må gjøre mye mer for å styrke sine institusjoner og forbedre sin styring.

– Mest urovekkende av alt: Hamas fortsetter med sin ekstreme agenda – de avviser å akseptere selve Israels rett til å eksistere. De har sin egen énstatsløsning  – hvor hele landet er Palestina. Hamas og andre radikale grupper er ansvarlig for de mest eksplisitte former for oppvigleri til vold, og mange av de bildene de bruker er virkelig frastøtende. Og de er villige til å drepe uskyldige i Israel og utsette befolkningen i Gaza for risiko for å fremme sin agenda, sa Kerry.

Å ta med kritikk mot palestinsk side passer ikke inn i NRKs narrativ. Det gjorde heller ikke dette avsnittet:

– Bosetningene er ikke hele og heller ikke hovedårsak til konflikten – selvfølgelig er de ikke det. Du kan heller ikke si at dersom de ble flyttet ville du hatt fred uten en mer omfattende avtale – det ville du ikke. Og vi forstår at i en sluttstatus-avtale, vil noen bosetninger bli del av Israel for å ta hensyn til de endringene som har funnet sted de siste 49 årene, inkludert nye demografiske realiteter på bakken, sa Kerry.

– Men hvis flere og flere bosettere flytter inn midt i palestinske områder, vil det bli så mye vanskeligere å dele, så mye vanskeligere å overføre suverenitet – og det er nettopp dette resultatet som noen forsterker. La meg være klar: Ekspandering av bosetning har ikke noe å gjøre med Israels sikkerhet, mange bosetninger øker i virkeligheten sikkerhetsbyrden til det israelske forsvaret. Og ledere av bosetterbevegelsen er motivert av ideologiske mål som helt ignorer de legitime palestinske aspirasjoner, fortsatte Kerry.

En stor del av venstre og sentrum i israelsk politikk vil være enig med ham også i det siste. Mange i sentrum (og også moderat venstreside) støtter likevel bygging i de områdene som Israel har tenkt å beholde.

Ifølge Kerry har antallet israelske bosettere øst for sikkerhetsbarrieren økt fra omlag 70.000 til 90.000 siden 2009.


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør