Hebron – myter og fakta

Ben-Dror Yemini (t.v.) og Richard Gere. (Foto: MIFF Arkiv, Neil Grabowsky/Montclair Film Festival)

Ben-Dror Yemini (t.v.) og Richard Gere. (Foto: MIFF Arkiv, Neil Grabowsky/Montclair Film Festival)

Ligner jødenes behandling av palestinerne i Hebron på rasismen i sørstatene i USA? Ben-Dror Yemini svarer Richard Gere.

Conrad Myrland

08.04.2017 07:04

Den amerikanske skuespilleren Richard Gere gjestet Israel i mars 2017. Han var også i Hebron på Vestbredden, hvor han fikk en grundig innføring i Israels «forbrytelser» av organisasjonen Breaking the Silence. «Det er nøyaktig som det var i de gamle sørstatene i Amerika. De svarte visste hvor de kunne gå. De kunne drikke fra den drikkefontenen, men de kunne ikke drikke fra den andre, de kunne ikke spise visse steder. Det var velkjent. Du krysset ikke grensene uten at du ønsket å få hodet ditt banket eller bli lynsjet,» sa Gere i et videoklipp under Hebron-besøket.

Den israelske journalisten Ben-Dror Yemini (forfatter av boken Løgnindustrien som MIFF utga i 2015) er ikke noen tilhenger verken av den jødiske bosetningen i Hebron spesielt eller bosetterbevegelsen generelt. Han ønsker en løsning som gir palestinerne velferd, framgang, suverenitet og uavhengighet. «Om bare palestinerne også ønsket det. Om bare palestinerne ville kjempe for seg selv, i stedet for imot Israels eksistens.»

Yemini er opptatt av fakta. Derfor har han servert dem til Gere i en artikkel i Yedioth Aharonoth.

Hebron er jødenes helligste og viktigste by etter Jerusalem. Jøder fortsatte å bo i byen også etter arabernes okkupasjon på 600-tallet, men ble da dhimmier – en undertrykt minoritet under muslimsk dominans. Allerede på 1500-tallet ble jøder nektet adgang i Patriarkenes grav. Det var opprør mot jødene i 1517 og 1834. Det var ingen okkupasjon, zionisme eller Israel den gang, påpeker Yemini. Den største pogromen fant sted i 1929. 59 jøder ble drept av en rasende muslimsk mob, mens noen få muslimer skjulte jøder. Jødene som overlevde måtte flykte fra byen og eiendommene deres ble overtatt av muslimer.

Noen år etter Seksdagerskrigen i 1967 flyttet noen av jødene tilbake til nabolaget som jøder ble jaget bort fra 38 år tidligere. Under Oslo-prosessen fikk palestinerne fullt selvstyre over 80 prosent av Hebron (H1-området) mens israelerne beholdt kontroll over 20 prosent (H2-området). I praksis var jøder også utestengt fra de områdene av H2 hvor det bodde palestinere.

I H2 ligger gaten al-Shuhada. Den binder sammen to jødiske nabolag. For å sikre jødene som trafikkerer gaten, er det innført bevegelsesrestriksjoner på gaten for palestinere som ikke bor der.

– Det er absolutt ingen grunn til å forsvare alt israelere gjør i dette området. Men jøder – og bare jøder – er holdt borte fra 97 prosent av Hebron, i hele H1 og det meste av H2. Restriksjonene på palestinerne gjelder først og fremst én gate, som blir besøkt av titalls eller hundrevis av folk i uken, slik at «apartheid»-manipulasjonen kan bli solgt til dem, skriver Yemini.

De israelske sikkerhetstiltakene i Hebron skyldes at de fleste palestinerne i byen støtter Hamas, en jihadistisk og antisemittisk organisasjon som går inn for å utrydde jøder. Yemini korrigerer Gere – det er ikke palestinere som står i fare for å bli lynsjet i Hebron, men jøder som ved en feil skulle ta seg inn i palestinske bydeler.

– Breaking the Silence fortalte deg nok ikke at byen Hebron er aktiv og full av liv, selv om en liten del av byen – bare tre prosent – er bebodd av jøder. De unnlot å fortell at det ikke har vært noe tyveri av palestinsk eiendom, eller at bosetterne bare kontrollerer en liten del av den jødiske eiendommen som ble ranet fra jøder i 1929, skriver Yemini.

– Vi kan være uenig om hvor logisk det er med jødiske eiendommer i sentrum av en arabisk befolkning. Jeg er imot det. Og som del av en overordnet avtale, vil det være behov for å legge fortiden bak seg, som ved enhver annen befolkningsutveksling i Europa. Men det fritar oss ikke fra å kjenne fakta, skriver Yemini.

Hebron er bare en del av historien. Palestinerne har selvstyre, sin egen lovgivende forsamling og regjering, en president og diplomatiske representanter rundt i verden. Den israelske kontrollen fortsetter fordi palestinerne gjentatte ganger har avvist tilbud om en avtale. Tidlig i 2001 avviste de USAs president Bill Clintons forslag om en stat på 100 prosent av Gaza-stripen og 96 prosent av Vestbredden, inkludert en deling av Jerusalem. I 2008 avviste de på ny et lignende tilbud fra Ehud Olmert. I mars 2014 avviste de et nytt tilbud fra John Kerry og Barack Obama.

– Jeg antar at du ikke hørte noe av dette fra Breaking the Silence. De viser deg ikke det virkelige bildet, verken det historiske eller det dagsaktuelle. De forteller deg ikke om terror. De forteller deg ikke om palestinernes avvisning av enhver avtale. De får lov til å selge deg løgner, halvsannheter og forvrengninger, og de får lov til å gjøre dette fritt, selv i Hebron, fordi Israel er et demokrati. De er ikke onde folk. De handler ut fra et godt hjerte. Men de er blinde. Og aller viktigst, de tar feil og villeder, skriver Yemini.

Hva vil Gere og andre kritikere at Israel skal gjøre? Skal Israel trekke seg tilbake fra Vestbredden uten noen avtale, slik at det som skjedde på Gaza-stripen skjer i Hebron og de andre palestinske byene? Det vil uten tvil bety at en islamistisk enhet blir etablert, og det vil føre til mer terror og lidelse, påpeker Yemini. Det var det som skjedde på Gaza-stripen. Det skjer i Libya, i Nigeria, i Sinai, Syria, Irak, Afghanistan. Det skjer på hvert eneste sted kontrollert av radikal islam.

– Det betyr ikke at den nåværende situasjon skal fortsette. Det gjør det ikke riktig å fortsette bosetningsaktiviteten. Det betyr ikke at en liten del av Hebrons innbyggere noen ganger lider unødvendig. Men det er ikke apartheid. Det du så i Hebron er ikke mer enn en framvisning av anti-israelsk propaganda, som ikke bringer freden nærmere og som ikke fremmer menneskerettigheter, men bare forlenger konflikten, skriver Yemini.

– Menneskerettigheter er viktig. Palestinerne fortjener velferd, selvstyre og velstand. Problemet er at deres ledere ikke ønsker en stat ved siden av Israel, men i stedet for Israel. Problemet er at deres ledere foretrekker oppvigleri i stedet for utdanning for fred, gjensidig anerkjennelse og kompromiss. Har det slått deg at du kan si noe til dem om oppvigleriet? Om rasismen? Om antisemittismen? Om avvisningen av en løsning? Eller er de fritatt fra kritikk?

Gere har blitt svar skyldig.


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør