Gules ekstremisme

Skjermdump fra Aftenposten.no.

Skjermdump fra Aftenposten.no.

Lars Gule bruker andre våpen enn for 40 år siden, men siktemålet er det samme som før.

Conrad Myrland

18.05.2017 14:05

Lars Gule, som ellers er så flink til å jakte «ekstremister» i kommentarfeltene, kaster – som vanlig – alle sine hemninger når han selv skriver om Israel. Aftenpostens nettside publiserte 16. mai kronikken hans “Torturstaten Israel” og 17. mai ble den også trykket i papiravisen. Gule omtaler den jødiske staten som «en eksepsjonell og rasistisk stat» og «en kolonialistisk settlerstat».

Dette er ikke noe nytt Gule har oppdaget, men er den samme sjargongen som ble brukt da han var på «voksenopplæring» hos den palestinske terrororganisasjonen DFLP (Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina) på 1970-tallet. Det hjelper ikke hvor mange ganger «Midtøsten-forskeren» gjentar seg selv i innlegget, det er like fullt skivebom.

 

Ikke kolonistat

Jødene er ikke kolonister i Midtøsten. De er en urbefolkning. Jødene utgjorde opp mot 2 prosent av befolkningen i arabiske land før 1948. Etter den tid er nær sagt alle jøder frosset og drevet ut av arabiske land, og de fleste har fått en ny framtid i Israel. Antallet jøder i arabiske land har gått ned fra ca. 1 million til langt under 10.000, og fortsatt pågår det flukt fra de få landene der det bor jøder.

Den pågående flukten av kristne fra arabiske land – under den såkalte “arabiske våren” – er på mange måter en gjentakelse av hvordan jødene måtte flykte eller ble jaget på 50- og 60-tallet.

Israel areal er mindre enn 0,2 prosent av arealet av “den arabiske verden”. Jødenes røtter i Midtøsten og Nord-Afrika ble etablert flere tusen år før araberne startet sine erobringer (kolonisering?) på 600-tallet. Når en minoritet som har levd under muslimsk undertrykkelse og diskriminering i flere århundrer vinner tilbake kontroll over et lite landområde der deres religion og kultur ble født, er det ikke kolonisering. Når arabiske land har nektet jødene et trygt liv og en god framtid der de tidligere bodde, er det rett og rimelig at en tidligere minoritet på 2 prosent har fått suverenitet over 0,2 prosent av landområdene.

 

Gule og palestinske barnefanger

Gule demoniserer også Israel når han kaller landet for en «torturstat», og kommer med en masse anklager om palestinske barn i israelsk fangenskap. Dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat, kunne palestinske barn unngått å møte israelske soldater. Palestinerne kjemper for en arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, men de har avvist en jødisk stat på 1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010 og 2014. Dessverre avviser de fortsatt en jødisk stat, og de får støtte fra LO og Lars Gule i drømmen om å fjerne den eneste staten i verden der jøder på flukt fra antisemittisme kan finne en nødhavn.

Palestinske barn i israelske fengsler kunne også vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den voldelige kampen mot Israel. Man kan ikke frita palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem, myndigheter og medier for det ansvaret de har gjennom deres bruk av barn i kampen mot Israel – enten det er som speidere, steinkastere, geværmenn eller selvmordsbombere. En stor andel av oppvigleriet – rettet mot barn – til å bruke vold, blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier. Norske myndigheter og norske organisasjoner er derfor direkte og indirekte delaktig i dette. “Barn har rett til å bli beskyttet fra å bli skadet og mishandlet, fysisk og mentalt,” heter det i FN-konvensjonen for beskyttelse av barn. Da må det være en primæroppgave for foreldre og samfunnet å forhindre at barn deltar i opptøyer og konfrontasjoner som har potensiale til å bli voldelig. Internasjonal lov forbyr ikke-statlige væpnede grupper å rekruttere eller bruke barn under 18 år. De militante palestinske gruppene bryter daglig disse lovene.

Gule hevder at mellom 600 og 800 palestinske barn blir arrestert årlig av Israel.

Ifølge tall fra det israelske forsvaret ble 886 mindreårige arrestert i 2015. 300 av disse ble tiltalt for steinkasting, 100 for å lage eller kaste brannbomber, 14 for drap eller drapsforsøk, 3 for skyteangrep, 12 for medlemskap i en terrororganisasjon, 7 for ulovlig våpenbesittelse og 15 for angrep på soldater.

Disse tallene må sees i perspektiv. Det bor langt over 1 million mindreårige palestinere på Vestbredden. Andelen arresterte mindreårige utgjør dermed mindre enn 0,8 promille. De israelske sikkerhetstiltakene og arrestasjonene retter seg mot dem som deltar i den voldelige kampen, ikke mot det store flertallet palestinske mindreårige som holder seg borte fra jihad.

For det er jihad de mindreårige palestinerne blir oppildnet og sendt ut for å delta i. Deres voldelige kamp er ikke mindre dødelig enn den som eldre palestinere fører. Palestineren Hakim Awad var 17 år – og mindreårig – da han sammen med sin ett år eldre fetter brutalt myrdet Fogel-familien mens de sov i sine senger i mars 2011. En tre måneder gammel babyjente fikk halsen skåret over av de to terroristene. To gutter på fire og elleve år, og deres foreldre, ble også drept med kniv. Angriperne har fortsatt ikke vist noen tegn til anger, snarere tvert imot. De er stolte av det de gjorde og det samme er deres familier. Selv de palestinske selvstyremyndighetens offisielle tv-stasjon, PA TV, hyller de unge drapsmennene i tv-sendinger. Dersom Gule skulle mene at israelerne ikke har lov til å dømme og straffe Awad med fengsel, har han et stort forklaringsproblem.

Å kaste stein er heller ingen uskyldig fritidssyssel. Slike voldshandlinger kan føre til drap i tillegg til skader på liv og eiendom. Yehuda Shoham ble aldri tenåring. Han ble drept, bare fem måneder gammel, av palestinere som kastet stein. Jonathan Palmer fikk aldri feire sin toårsdag. Han ble drept sammen med sin far da palestinere kastet stein mot deres bil i oktober 2010.

Også nordmenn har vært utsatt for palestinsk steinkasting. “Steiner store nok til å drepe”, het det på forsiden av VG Nett da norske observatører i Hebron ble angrepet i 2006.

Israelske myndigheter ønsker å beskytte de juridiske rettighetene til de palestinske barna, også de som deltar i livstruende angrep. Loven sier klart at tortur eller ydmykelse ikke er tillatt. Det er heller ikke lov å sette mindreårige på enecelle for å tvinge fram en tilståelse. De siste årene er det gjennomført en rekke tiltak og lovendringer som har gitt større rettssikkerhet og beskyttelse for mindreårige. Det er en utvikling MIFF hilser velkommen.

At israelske styrker gjennomfører arrestasjoner på natten kan høres brutalt ut, men hovedhensikten er å vise hensyn. Dermed unngås – i størst mulig grad – friksjon mellom israelske soldater og den palestinske sivilbefolkningen. På dagtid kan slike arrestasjoner lettere utarte seg til store og voldelige konfrontasjoner med konsekvenser for liv, helse og eiendom.

Antallet arrestasjoner av mindreårige palestinere må også sammenlignes med andre land. Hvert år blir flere titalls tusen amerikanske barn under 15 år arrestert. For barn under 18 år er tallet mye større. For ni år siden satt 2.270 amerikanere i fengsel på livstid for forbrytelser de hadde gjort som mindreårige. En rekke land i verden har kriminell lavalder betydelig lavere enn Israel. I Norge er den 15 år og i Israel er den 12. I India og Pakistan 7, Australia, England og Sveits 10 – bare for å nevne noen få eksempler.

Gule har lov til å kritisere israelsk rettspleie for mindreårige. Den er helt sikkert ikke fullkommen. Men hvorfor dømmer han Israel etter en annen standard enn den han bruker på andre land. Har ikke barn i England, Sveits og Pakistan også opplevd å føle seg torturert?

Gule angrer ikke på angrepsplanene og det plastiske sprengstoffet han for 40 år siden pakket i bagasjen sin for å bruke mot Israel. “Anger er noe man utviser hvis man skader noen,” sa han til VG i 2015.

I 2017 fortsetter Gule med verbale angrep og boikott, men siktemålet et like ekstremt som i 1977: Verdens eneste jødiske stat skal bort, og bli erstattet av en arabisk og muslimsk stat. Er det rart det jødiske folk har fått nok av Gule? “Rett og slett nok!” for å sitere førsteamanuensisen.

Rødners kommentar

Under Aftenpostens nettversjon av Gules innlegg har Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF, kommentert slik:

«Gules “kronikk” er en delikatesse av elendig funderte påstander,- imot bedre vitende. UNICEF (UNESCO, red. anmerkning), som nettopp har vedtatt uttalelser som fullstendig fjerner sammenhengen mellom Jerusalem og jøder,- skal det være et troverdig vitne for noe som helst? Gule vet meget godt at FN har institusjonalisert en rekke mekanismer som hvert eneste år skal fordømme Israel på nytt og på nytt på de samme grovt uriktige grunnlag. Poenget med dette er å demonisere Israel og sørge for at det aldri blir fred. Det er derfor uakademisk (for å si det forsiktig) å påberope seg dette som grunnlag for enda en gang å fordømme Israel.

Det er godt mulig at Gule også fordømmer land som faktisk begår grove overtramp. Men det er ikke på noen måte på samme nivå og det får heller ikke samme oppslag som hans totalt urettferdige kritikk av Israel. Hans kritikk burde først og fremst gått mot dem som skulle sørget for at barn aldri kommer i slike situasjoner: Foreldrene, de palestinske lederne osv som bedriver en tøylesløs hatpropaganda mot jøder og Israel i barnehager, på barne-TV, i skoler osv. Problemet for Israel er hvordan de skal forsvare seg mot voldelige angrep fra barn som er indoktrinert med hat og voldsideologi. Inntil Gule balanserer sine ekstreme synspunkter på en rimelig måte ser jeg ingen grunn til å diskutere videre med ham. Han er og blir en demagog som gjør skam på sin akademiske tittel.»

Relaterte artikler:

Kristoffer talte Israels sak i Litteraturhuset

Lars Gule hoppet over palestinsk terror

 


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør