- Er du lei av norske mediers anti-israelske dekning? Bli medlem i MIFF nå i kampen for en rettferdig dekning. Vi trenger også folk som vil trappe opp for Israel!
Dagsavisens lederartikkel 6. juni viser hvor ensidig og enøyd det går an å bli. Avisen mener Israel «bærer det fulle ansvaret for» konflikten med palestinerne.
Etter overskriften «Israels evige krig», fortsetter redaktørene slik:
«Det er nå 50 år siden Israel sjokkerte verden med å utradere den militære kapasiteten til sine arabiske naboer og fiender.
I løpet av seks dager okkuperte israelske styrker Sinaihalvøya, Golanhøyden, Gaza og Vestbredden. Angrepet var slett ikke uprovosert. Nabolandene rigget seg for krig.
Sinai ble senere returnert til Egypt, mens Gaza i 2005 ble overlatt palestinsk selvstyre. Men den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden og Golanhøyden og annekteringen av Øst-Jerusalem, har nå vart i 50 år, og er kjernen i Midtøstens stadig pågående krise. En krise Israel bærer det fulle ansvaret for.»
Vi merker oss at Dagsavisen velger en annen og mer korrekt historieskrivning om utviklingen før 4. juni 1967 enn Odd Karsten Tveit i NRK. Tveit hevder det ikke var aktuelt for Egypt å gå til angrep mot Israel sommeren 1967, og at det derfor blir feil å si at Israel kom Egypt i forkjøpet. Det er riktig som Dagsavisen skriver at de arabiske nabolandene rigget seg til krig.
Dagsavisen mener tydeligvis at Israel bør trekke seg mer tilbake. Avisens problem er at denne anbefalingen kan testes mot historisk erfaring.
Var det fred og sikkerhet før Israels lovlige okkupasjon (ifølge folkeretten) av Vestbredden startet etter en forsvarskrig i 1967? Nei, det var terror og vold fra 1948 til 1967, og også før den tid.
Israels okkupasjon av Sør-Libanon og Gaza har opphørt. Ble det mer sikkerhet og mindre terror? Nei. Tvert imot. Resultatet av tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon ble “Den andre Libanon-krigen” da den Iran-støttede terrorgruppen Hizbollah angrep Israel sommeren 2006, og resultatet av tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble et rakettregn fra Gazastripen mot sivile israelere i det sørlige Israel. Tre ganger i årene etter har Hamas-regimet og Israel utkjempet kriger eller større væpnede konflikter. De fant sted i desember 2008, november 2012 og juli 2014.
Israels kortvarige okkupasjon av Sinai opphørte for snart 40 år siden. Nå er terrorister i den såkalte Islamske stat (IS) aktive i Sinai, der de dreper egyptiske soldater og driver kristne på flukt. Av og til blir det skutt raketter fra Sinai og inn i Israel.
Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat en rekke ganger helt tilbake til 1940-tallet. Har de tatt imot? Nei. Les om Israels tidligere statsminister Ehud Olmerts fredstilbud.
Dessuten er det et faktum at nesten alle palestinere styres av sine egne. “Okkupasjonen” er ikke problemet, mener den britisk-israelske historikeren Efraim Karsh. Han påpeker at 99 prosent av den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza lever under Hamas’ og PAs kontroll.
Dagsavisen bør begynne med å finne én palestinsk leder som aksepterer at Israel skal forbli det jødiske folkets nasjonale hjemland. Når avisen har funnet den personen, kan den fortelle oss det klart og tydelig.
I november 2016 etterlyste MIFF navn på palestinske politikere, samfunnsledere, journalister, partier etc. som offentlig har tatt til orde til anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk. Hittil har vi ikke fått ett eneste navn fra dem som kaller seg palestinernes venner.
Inntil navnene kommer og den palestinske siden tydelig viser at de går inn for en ekte fred med to stater for to folk, vet israelere flest at en avslutning av den militære kontrollen og fjerning av sikkerhetsbarrieren bare vil gi mer terror, mer vold og ingen fred. Inntil navnene kommer er det håpløst ensidig å gi Israel det fulle ansvaret for at konflikten ikke er løst.
Andre feil i lederartikkelen
Dagsavisen hevder videre at «Israel bryter folkeretten i de okkuperte områdene ved stadig å tillate flere israelske bosettinger». Dette blir grundig tilbakevist av israelske myndigheter.
Dagsavisen skriver: «Følgene av Israels krig i 1967 har vært katastrofal for det palestinske folket, og de lever i dag i under et regime som har mange likhetstrekk med apartheid. For dette bærer den opplyste, presumptive rettsstaten Israel det fulle ansvar.»
Den norske avisen burde lytte til Røde Kors-sjef Jacques De Maio, som sier det ikke er apartheid verken i Israel eller på Vestbredden. Apartheid er en politisk ideologi og system for rasebasert segregering. Israels kontroll og tiltak for å hindre angrep fra palestinske nasjonalister og islamistiske jihadister kan gjerne kritiseres, men det har ikke noe med apartheid å gjøre. Ingenting der kommer i nærheten av definisjonen av apartheid i Roma-statuttet fra 1998.
– Anklagene om at Israel er en apartheidstat er falsk og ondsinnet. De forhindrer fred og harmoni, heller enn å fremme det, skriver dommer Richard Goldstone fra Sør-Afrika.
Dagsavisen skriver: «Fem millioner palestinere er i dag etterkommere av mennesker som måtte forlate sine marker og sine landsbyer i 1948 og 1967. Det er fem millioner sår som ikke gror.»
Rundt omkring i verden er det over hundre millioner etterkommere av folk som ble flyktninger etter palestinerne hvor sårene har grodd. Hvorfor pleier Dagsavisen sårene til palestinerne og ser ut til å støtte deres krav om «rett til retur», samtidig som de ville protestert med ramaskrik dersom etterkommere av for eksempel tyske eller indiske flyktninger skulle reist lignende krav? Vi kan ikke vite motivet, men vi vet effekten: Verdens eneste jødiske stat vil forsvinne.
Dagsavisen runder av lederartikkelen med å gi sin støtte til LOs boikottvedtak fra 12. mai. «Vi støtter dette initiativet på prinsipielt grunnlag.» Lederartikkelen ender med andre ord hvor den begynte, i ren fake news. For hadde Dagsavisen vært prinsipielle, ville avisen, før de boikottet Israel, boikottet flere titalls land i verden (inkludert vestlige) som okkuperer, fører krig og bekjemper terror som Israel eller (i mange tilfeller) står for grove brudd på menneskerettighetene som det frie demokratiet Israel ikke er i nærheten av å gjøre. Men Dagsavisen er ikke prinsipielle. De er dypt umoralske. De står for det som Angela Merkels parti kaller antisemittisme.
