Se hva stortingspartiene svarer på MIFFs ti spørsmål

MIFF samlet over 500 Israel-venner til støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 10. august 2014. (Illustrasjonsfoto: MIFF)

MIFF samlet over 500 Israel-venner til støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 10. august 2014. (Illustrasjonsfoto: MIFF)

Se hva Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti svarer på MIFFs spørsmål.

Conrad Myrland

28.08.2017 11:08

Med Israel for fred (MIFF) er en av Norges største utenrikspolitiske interesseorganisasjoner med 10.800 medlemmer, over 30.000 følgere på Facebook og over hundretusen besøk på miff.no hver måned. Før valget 11. september har MIFF bedt alle partiene på Stortinget om svar på ti spørsmål som vi vet at MIFFs støttespillere er interessert i få svar på.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har svart på spørsmålene. Høyre og Sosialistisk Venstreparti har ikke svart direkte på spørsmålene, men skrevet et lengre og et kortere svar som er gjengitt i sin helhet nederst i artikkelen.

Dersom vi senere mottar svar også fra Senterpartiet og Venstre kommer denne artikkelen til å bli oppdatert.

 

  1. Israel ble opprettet som et nasjonalt hjemland for jøder, slik også FNs delingsplan fra november 1947 la opp til. De fleste jødene i Israel er flyktninger og etterkommere av flyktninger, ikke minst fra arabiske land. Vi har en moralsk plikt til å støtte et jødisk hjemland, sa USAs tidligere president Barack Obama. Støtter ditt parti det jødiske folkets rett til sin egen nasjonalstat?

 

AP: Ja, Arbeiderpartiet støtter Israels rett til å eksistere i fred og sikkerhet, innenfor internasjonalt anerkjente grenser.

 

FRP: Ja. Vi støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel.

 

KRF: Ja.

 

MDG: Miljøpartiet De Grønne støtter det jødiske folks rett til en egen stat innenfor de internasjonalt anerkjente grensene. Vi støtter også det palestinske folkets rett til egen stat, og en to-statsløsning gjennom fredsforhandlinger.

 

  1. Norge er en stor økonomisk bidragsyter til palestinske selvstyremyndigheter (PA). Palestinske selvstyremyndigheter gir økonomisk belønning og hedrer menn og kvinner som har deltatt i målrettede angrep mot israelske kvinner og barn. Hederen kan være i form av skoler og idrettsturneringer som blir oppkalt etter angriperne, eller i form av tv-programmer eller artikler i offisielle medier som gir hyllest. Mener dere at Norge bør bruke økonomisk press for å få PA til å stanse belønning og hyllest av terrorister?

 

AP: Norske midler skal ikke gå til organisasjoner som fremmer hatefulle ytringer og oppfordrer til vold. Dette må også gjøres klart overfor palestinske selvstyremyndigheter.

 

FRP: Ja.

 

KRF: Ja.

 

MDG: Miljøpartiet De Grønne tar avstand fra terrorisme og all vold rettet mot sivilbefolkningen. Vi kjenner ikke godt nok til eksemplene som nevnes til å uttale oss om dem, men dersom det stemmer er dette ikke noe vi støtter. Budsjettstøtte som gis til palestinske selvstyremyndigheter er viktig for utdannings- og helsetilbudet til den palestinske sivilbefolkningen. Vi går ikke inn for å kutte eller true med å kutte i denne bistanden.

 

  1. På en rekke høyteknologiske områder (IT, medisin, cybersikkerhet, vann – bare for å nevne noen eksempler) er Israel blant de fremste i verden. Støtter dere nærmere økonomisk og teknologisk samarbeid mellom Norge og Israel?

 

AP: Ja, Arbeiderpartiet ønsker mer samarbeid mellom Norge og Israel der hvor det er gjensidig økonomisk og faglig interesse.

 

FRP: Ja. Vi vil jobbe for økt samarbeid og samhandel med Israel både når det gjelder teknologi og energi.

 

KRF: Ja.

 

MDG: Nei. På grunn av statusen til Israel som okkupasjonsmakt ønsker ikke Miljøpartiet De Grønne å arbeide for et enda tettere økonomisk og teknologisk samarbeid.

 

  1. Israel har oppdaget store naturgass-forekomster i sin økonomiske sone i Middelhavet. Støtter dere økt norsk samarbeid med Israel i energisektoren?

 

AP: Ja, Arbeiderpartiet støtter samarbeid mellom norske og israelske energi-aktører, så lenge det skjer innenfor folkerettslige rammer og ikke er knyttet til områder hvor jurisdiksjon er uavklart eller omstridt.

 

FRP: Ja. Olje- og energiminister Tord Lien (FrP) besøkte Israel høsten 2016 for å styrke det norsk-israelske samarbeidet på dette feltet.

 

KRF: Ja.

 

MDG: Nei. Miljøpartiet De Grønne arbeider for en utfasing av fossile energikilder og overgang til fornybare energikilder, og ønsker ikke å styrke samarbeidet med andre land som bidrar til økt utvinning av olje og gass.

 

  1. Angela Merkels parti (CDU) har i 2016 erklært alle former for Israel-boikott antisemittisk. Er ditt parti enig i denne vurderingen?

 

AP: Arbeiderpartiet støtter ikke boikott av Israel.
FRP: Vi ser med bekymring på økende antisemittisme både i Norge og ellers i verden. Vi mener at en boikott av verdens eneste jødiske stat, en demokratisk rettsstat, er ekstremt. Det er uttrykk for en klar forskjellsbehandling mellom Israel og andre land, og derfor svært betenkelig.

 

KRF: Ja, med følgende presisering: CDU-uttalelsen har rett i at BDS-bevegelsen mot Israel (Boycotts, Divestment and Sanctions) er uttrykk for ensidig delegitimering og negativ særbehandling av staten Israel. Boikottaksjoner mot Israel, bygd på forutsetninger som ikke brukes overfor andre land, er diskriminering og dessverre også ofte koblet med antisemittisme.

 

MDG: Nei. En må skille tydelig mellom kritikk av politikken til den israelske staten, og antisemittisme. Miljøpartiet De Grønne tar avstand fra alle former for antisemittisme. Krav om sanksjoner på grunn av Israels folkerettsstridige okkupasjon bør ikke karakteriseres som antisemittisme, ettersom en da utvanner begrepet og stempler legitim kritikk som antisemittisme.

 

  1. Dersom ditt parti støtter boikott av Israel i en eller annen form, kan dere nevne alle andre land dere ønsker tilsvarende boikott av?

 

AP: Ikke aktuelt, ref. svar på spm. 5. [red. anm.]
FRP: Ikke aktuelt, ref. svar på spm. 5. [red. anm.]

 

KRF: Ikke aktuelt, ref. svar på spm. 5. [red. anm.]

 

MDG: Miljøpartiet De Grønne har ikke gått inn for en handelsboikott eller andre former for sanksjoner mot Israel, men har heller ikke utelukket det. Spørsmål om boikott av et land eller et område avgjøres av om det er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå endring og overholdelse av internasjonal rett. MDG har tidligere tatt til orde for at Norge ikke skal gjøre seg delaktig i utnyttelse av naturressurser i Vest-Sahara som utgjør brudd på folkeretten.

 

  1. Hamas-charteret fra 1988 uttrykker en lengsel mot en tid der naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder. Det nye Hamas-dokumentet fra 2016, som ikke erstatter charteret, sikter mot en fullstendig frigjøring av «Palestina», fra elva til havet, slik at Israel forsvinner. Tidligere har norske diplomater blitt instruert til å snakke med Hamas. Er dette en kontakt/ dialog som ditt parti støtter?

 

AP: Arbeiderpartiet støtter verken Hamas målsetninger, ideologi eller metoder, men mener norske diplomater må kunne ha handlingsrom til å snakke med alle aktører når det fremmer en fredsprosess. Norge, som leder av giverlandsgruppen AHLC, er blant annet gitt en rolle av FNs Sikkerhetsråd i å koordinere gjenoppbyggingen av Gaza.

 

FRP: Nei. Hamas er en islamistisk terrororganisasjon. Etter vårt syn kan Hamas ikke bli en partner for fred så lenge organisasjonen ikke tar avstand fra terror, ikke godtar inngåtte avtaler mellom Israel og de palestinske myndighetene, og mener at Israel ikke har rett til å eksistere.

 

KRF: Nei, i utgangspunktet ikke. Fordi KrF anser Hamas som en terrororganisasjon er vi kritisk til å «normalisere» kontakt med Hamas. Men Norge bør i gitte situasjoner kunne bruke sin posisjon til å påvirke Hamas, f.eks. til å avslutte rakettangrep og godta våpenhvile, ved uformell kontakt på ikke-politisk nivå.

 

MDG: Miljøpartiet De Grønne tar avstand fra Hamas’ charter som sier at staten Israel skal tilintetgjøres og at det eksisterer en sionistisk konspirasjon mellom jødene og imperalistiske krefter som splitter araberlandene. Vi tar fullstendig avstand fra all bruk av vold rettet mot sivilbefolkningen. Likevel mener De Grønne at vi bør ha en dialog med alle aktører som kan bidra til en fredelig løsning av væpnet konflikt, også parter som begår menneskerettighetsbrudd. Dersom noen parter isoleres og ikke blir snakket med, risikerer vi at de ødelegger for fredsprosessen. Derfor mener vi det var fornuftig av norske myndigheter å ha kontakt med myndighetene på Gazastripen etter at de vant valget.

 

  1. Etterkommerne av palestinske flyktninger fra 1948 blir behandlet gjennom UNRWA på en helt annen måteenn alle andre flyktninger i verden gjennom FNs Høykommisær for flyktninger. Vil dere støtte at Norge arbeider for å få denne praksis endret?

 

AP: UNWRA spiller en viktig rolle for å sikre en basis for palestineres levevilkår i regionen. Oppgavene vedvarer, og hensyn til levevilkår og stabilitet i regionen tilsier ikke at UNWRAs mandat bør endres nå.
FRP: Ja. FrP finner det unaturlig at enkelte flyktninggrupper har sin egen FN-organisasjon. FrP har også lenge vært svært kritisk til deler av UNRWAs drift og aktiviteter. Vi har i mange år ønsket å kutte støtten til organisasjonen.

 

KRF: Ja.

 

MDG: Nei, vi forholder oss til det mandatet UNRWA har fått og ønsker ikke å endre på dette. UNRWA hadde en historisk viktig rolle i å bistå jødiske og palestinske flyktningene som følge av stridighetene i 1948, og må fortsette med sitt arbeid inntil det er funnet en permanent løsning for de palestinske flyktningene som en del av fredsforhandlingene.

 

  1. Forrige og nåværende FNs generalsekretærer, Ban Ki-moon og António Guterres, har påpekt at Israel blir urettferdig behandlet i FN-systemet. Er ditt parti enig med denne vurderingen?

 

AP: Israel er gjenstand for oppmerksomhet og vedtak i en lang rekke FN-organer og organisasjoner, og vi ønsker ikke å gi en slik generell betegnelse for hele FN-systemet. Vi er imidlertid enig i at enkelte FN-organ har et uforholdsmessig sterkt fokus på Israel, sammenlignet med utfordringer i en rekke andre land og regioner.

 

FRP: Ja. Det er åpenbart at Israel blir utsatt for forskjellsbehandling i FN-systemet.  

 

KRF: Ja.

 

MDG: Dette er det vanskelig å svare på uten at det refereres til hvilke uttalelser det dreier seg om og på hvilken måte de mener at Israel har blitt urettferdig behandlet.

 

  1. Eidsvåg-utvalgetpekte på at norsk skole må “gi en mangesidig og saklig framstilling av konflikten mellom Israel og palestinerne, der personlige fortellinger fra begge sider får plass”. Den norske stat gir årlig titalls millioner kroner i støtte til organisasjoner som formidler palestinernes historie. Vil dere støtte økt økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter med Israel innenfor skole- og kultursektoren?

 

AP: Arbeiderpartiet mener at gjensidig forståelse og kunnskap om israelske og palestinske perspektiv er viktig for dialog og fred. Vi er for et nært samarbeid, også innenfor skole- og kultursektoren.

 

FRP: Vi mener at begge sider må få plass i formidlingen av konflikten. På FrP landsmøte vedtok dessuten at det skal kuttes i støtten til Palestinakomiteen.

 

KRF: Ja, det er vi åpne for når prosjektene ellers oppfyller vanlige støttevilkår.

 

MDG: Miljøpartiet De Grønne er generelt positiv til kulturutvekslingsavtaler. Vi har økt bevilgningene til kultursektoren i vårt alternative statsbudsjett for 2017. Vi mener imidlertid det må være opp til den enkelte kulturinstitusjon og skole å ta initiativ til slike utvekslingsprosjekt, og har ikke gått inn for å øremerke støtte til konkrete land.

 

 

Høyres generelle svar

«Regjeringen fører en balansert Midtøsten-politikk. Norge sees av både palestinerne og israelerne som en verdifull partner både i arbeidet med å håndtere konflikten dem imellom og i innsatsen for en politisk løsning på konflikten.

Norge har videreført en aktiv rolle som leder av giverlandsgruppen AHLC, og var blant initiativtagerne og med-arrangør av en internasjonal giverkonferanse for Gaza i 2014. I rollen som leder av AHLC har Norge blant annet tilrettelagt forhandlinger som løste konflikten om PAs elektrisitetsgjeld til Israel, og AHLC oppleves av begge parter som et meget relevant fora for å diskutere og løse utfordringer dem imellom.

Regjeringen har videreutviklet det bilaterale forholdet til Israel. I 2014 besøkte Israels president Shimon Peres Norge, det første statsbesøk fra Israel til Norge noensinne.

Regjeringen har inngått en langsiktig intensjonsavtale (undertegnet i januar i år) med Israel om forsknings- og næringssamarbeid.

Regjeringen har vedtatt en handlingsplan for å bekjempe anti-semittisme, og har også innført arbeidet mot hatefulle ytringer og anti-semittisme som en målsetting for den norske bistanden til sivile samfunnsorganisasjoner gjennom Norad.

Regjeringen har ikke gått inn for en ensidig norsk anerkjennelse av en palestinsk stat, i motsetning til Sverige og andre europeiske land. Rene symbolhandlinger som dette bringer oss ikke nærmere en faktisk løsning på konflikten. Tvert imot. Ved et eventuelt regjeringsskifte kan man ikke se bort fra at Norge vil gå inn for en ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat.

Regjeringen har ikke gått inn for boikott av Israel. Boikott skaper avstand, ikke dialog, og regjeringen har tatt sterk avstand fra LOs vedtak om boikott.

Regjeringen har strammet inn praksis og gir ikke støtte til organisasjoner eller prosjekter som har BDS (boikott og andre pressmidler) som hovedformål. Det gis heller ikke norske bistandspenger til lønn til palestinske fanger.

Norge reagerte raskt da det ble kjent i mai 2017 at et palestinsk senter for kvinner på Vestbredden ble oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi. Norske bistandsmidler som hadde blitt kanalisert til senteret gjennom UN Women, ble umiddelbart krevd tilbakebetalt.

Norge har også under denne regjeringen avstått fra å holde innlegg under dagsordenpunkt 7 i FNs menneskerettighetsråd, der Israel ble gjenstand for en annen behandling enn andre land.

Utenriksminister Børge Brende har ført et aktivt Midtøsten-diplomati. Utenriksministeren har blant annet besøkt Israel 13 ganger de siste fire årene og har hatt en omfattende og løpende kontakt med sentrale politikere i og utenfor regjeringen i Israel.

Det kan også nevnes at Jo Benkows biografi «Fra synagogen til Løvebakken» ble oversatt til hebraisk og utgitt i Israel på initiativ av Israels nåværende forsvarsminister Avigdor Lieberman.»

 

 

SVs generelle svar

«Takk for spørsmål. Vi har imidlertid ikke mulighet til å prioritere å svare på disse nå i innspurten av valgkampen.

Når det gjelder SVs politikk i forhold til Israel og Palestina, så er SV opptatt av å arbeide for en varig løsning mellom partene, og opphevelse av okkupasjonen av Vestbredden. Vi ønsker å holde Israel ansvarlig for folkerettsbruddene på okkupert område, og å anerkjenne Palestina som en egen stat innenfor internasjonalt anerkjente grenser.»


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør