Reparasjonsarbeidet er over, nå må det bli enda mer videreutvikling og nysatsning

Utenriksminister Børge Brende. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre, flickr)

Utenriksminister Børge Brende. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre, flickr)

Fra sine første dager i jobben tok Børge Brende målbevisste valg for å styrke forholdet til Israel. Noen av disse melder MIFF om offentlig for første gang.

Conrad Myrland

12.09.2017 14:09

Børge Brende tok over som Norges utenriksminister 16. oktober 2013. Allerede samme dag – i sitt første intervju med NRK – understreket han at «Israel må føle at vi tar dem på alvor, og lytter til dem».

– Hvis Norge skal spille en rolle, så må vi videreføre vårt gode forhold til palestinerne, men det er også slik at Israel må føle at vi tar de på alvor og lytter til dem også. Det er blant annet sett enkelte tegn her hjemme på en del antisemittisme de senere årene, nærmest jødehat, som det må slås meget hardt ned på, sa Brende. Videre etterlyste han «nyanser i debatten» og understreket betydningen av å «se det fra to sider».

 

Første møtet med israelsk ambassadør

Brende fulgte dette opp i praksis, også på måter som hittil ikke har vært offentlig kjent. Det gikk bare noen dager etter tiltredelsen før Brende tok imot Israels daværende ambassadør i Norge på sitt kontor i Utenriksdepartementet. I møtet fortalte han, i noe israelsk side tolket som et tydelig tegn på vennskap og tillitbygging, at dette var hans første møte med en utenlandsk ambassadør. Av alle verdens land inviterte Høyres utenriksminister Israel først. Han hadde ikke trengt å fortelle det til sine gjester, men det gjorde han. Brende skal også ha kommet med andre uttalelser som fikk ansiktene til erfarne byråkrater i Utenriksdepartementet til å røpe undring og overraskelse, fortalte en kilde som var til stede på møtet til MIFF den gang.

Signalet var tydelig: Til tross for politisk uenighet omkring konflikten med palestinerne, ville Erna Solbergs regjering søke mest mulig bilateralt samarbeid med Israel innenfor handel, forskning, utvikling og kultur. Det gikk ikke mer enn tre måneder før de nye vindene fra Oslo var oppfanget i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth.

 

Fra historisk lavmål

Brendes første fire år som utenriksminister har han brukt til å reparere forholdet til Israel.

Det var en del å reparere. I januar 2011 sa Khaled Mahshall, lederen for den islamistiske terrororganiasjonen Hamas, til TV2: «Vi setter stor pris på den norske regjeringen.» Slike uttalelser, og historiene som lå bak, gjorde tilliten til den rødgrønne regjeringen og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre svært tynnslitt på israelsk side.

I august 2012, én måned før Støre gikk fra å være utenriksminister til helse- og omsorgminister, skrev den israelske veteranjournalisten Akiva Eldar: Norge er «en av de største utfordringene for staten Israels utenriksrelasjoner». På det tidspunktet Støre gikk av som utenriksminister var antakeligvis relasjonen mellom Norge og Israel på et historisk lavmål. «Han etterlater seg mye ugjort arbeid når det gjelder å gjøre norsk bistand til palestinerne til et verktøy for fred. Jonas løftet ikke pekefingeren til PA, men pekefingeren han løftet til TV2 vil vi alltid huske,» skrev MIFF da Støre skiftet jobb i regjeringen.

Samarbeidstonen israelske representanter fikk med Støres etterfølger, Espen Barth Eide, var en helt annen. Da Barth Eide gikk av skrev MIFF en artikkel som oppsummerte hans 13 måneder som utenriksminister. “I mange Israel-venners øyne overgikk Barth Eide sin forgjenger Jonas Gahr Støre mange hakk,” skrev MIFF.

 

«Avansert klasse»

Brende fortsatte og utvidet Barth Eides reparasjonsarbeid. Hvor godt han har gjort jobben satte Israels ambassadør Raphael Schutz ord på i juni 2017.

– Norge er en ærlig middelmann, de er ikke ensidige. Regjeringen forstår selvfølgelig behovet til palestinerne, men de forstår samtidig de legitime interessene til Israel. Dialogen mellom Israels ledere og Norges ledere er i en avansert klasse. Lederne i Norge forstår realitetene i Midtøsten og det er en forståelse for hva de viktigste sakene er. Det er ikke alltid hundre prosent enighet, men det har jeg ikke en gang med min egen kone, som jeg elsker høyt. Det er en slik dialog vi har [med Norge], sa Schutz på MIFFs Israel-konferanse.

I en ny periode for Erna Solbergs regjering bør norsk-israelsk samarbeid gå fra reparasjon til videreutvikling. En god del samarbeidsprosjekter er allerede i gang og samhandelen har økt betydelig. Intensjonsavtalen om samarbeid på forskning og innovasjon, som ble undertegnet av utenriksminister Børge Brende og statsminister Benjamin Netanyahu i januar 2017, har lagt en god ramme. Den israelske ambassaden i Oslo melder om en rekke besøk til Norge av israelske akademikere, forretningsfolk og kunstnere. Det samme gjør Norges ambassade i Israel. De vennligsinnede og lønnsomme kontaktpunktene mellom Israel og Norge er mange flere enn på årtier, sannsynligvis flere enn noen gang. Når Israel feirer 70 år som moderne statsdannelse neste år, vil det være mye å feire.

MIFF gratulerer Erna Solberg og Børge Brende med gjenvalg, og forventer at de fortsetter å videreutvikle et godt samarbeid med Israel. I dette har de også solid støtte fra sin regjeringspartner Fremskrittspartiet.

 

Høyre overbeviste

Samtidig er det god grunn til å minne om MIFFs ni forventninger til regjeringen. Vi liker godt at Høyre, i svar til MIFF før valget, så tydelig lovet at de ikke skal gi en ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat. Vi tror dette fikk mange tusener av Israel-venner til å se på Høyre som et mye mer aktuelt partivalg.

Samtidig er det ikke alt vi er fornøyd med. Vi ønsker særlig å se et mye sterkere press, ikke bare i ord, men også økonomisk, mot palestinske selvstyremyndigheter for å få en slutt på hatformidling og hyllest av drap på sivile i skole og medier. Brende har med rette tatt skarp avstand fra palestinernes skalerte belønningssystem for dømte terrorister. Det må bli en slutt på at norske bistandspenger, i praksis, finansierer det hele. Innfrir Brende disse forventningene vil det ikke bare tjene Israel, det vil tjene palestinerne og det vil tjene freden i Midtøsten. Noen år er tapt for å få en orden i dette, men valgseieren gir nye sjanser.

 

MIFF forventer at regjeringen…

  • Avviser palestinernes krav til såkalt ”rett til å vende tilbake”
  • Bevisstgjør om jødiske flyktninger og Israel som nødhavn
  • Støtter Israel som et nasjonalt hjemland for jøder
  • Fordømmer PAs indoktrinering til hat og hyllest av drap på sivile i skole og myndighetsstyrte medier
  • Legger press på PA til å avvikle deres skalerte belønningssystem for dømte terrorister
  • Likebehandler Israel når det gjelder overvåkning og kritikk i konflikts- og krigssituasjoner
  • Står ved sitt løfte om utvikling av bilaterale forbindelser med Israel uavhengig av politisk uenighet
  • Balanserer støtten til grupper som formidler palestineres og israeleres argumenter
  • Likebehandler Israel med andre land når det gjelder våpenhandel

 

Last ned hele notatet som PDF: Forventninger til regjeringen, MIFF notat 12. februar 2014.

 


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør