Israel er et ørlite område, litt større enn et middels norsk fylke (Norge er ca. 15 ganger så stort). Dette vesle området er hva det jødiske folket har fått igjen etter å være jaget, mer eller mindre direkte, fra store deler av Europa før og under krigen, fra Øst-Europa etter krigen og fremdeles og ikke minst fra en lang rekke muslimske land. Bare fra arabiske land har det flyktet flere jøder enn de araberne som flyktet fra Israel i 1948. Og de aller fleste av disse jødiske flyktningene har ikke fått noen skikkelig erstatning for det de mistet.

Men antisemitter av alle slag synes at dette vesle området er altfor mye for jødene. Det teller ingenting at jødene i praksis er fordrevet fra 99,822 % av ”det arabiske hjemland”. Det er altfor galt at de har sikret seg fortrinnsrett i de 0,178 % av det enorme, arabiske området som nå utgjør Israel.

Konklusjonen av dette synspunktet må jo være at Hitler hadde rett: Skorsteinen er løsningen på ”jødeproblemet”. For når et område på størrelse med et fylke er for mye for et folk som er forfulgt i og fordrevet fra store deler av verden, da er det ingen plass for dem på jorden.

De fleste araberne, og mange andre, krever at de arabiske flyktningene fra 1948 skal ha rett til å ”vende tilbake” til de hjemmene de hadde før Israel ble opprettet, og de skal få igjen sine eiendeler. Dette kreves uten hensyn til at siden den gang har praktisk talt hele den jødiske befolkningen flyktet fra det arabiske området, de fleste til Israel, i tillegg til de mange som har flyktet fra det tidligere Sovjetunionen og andre deler av verden. Disse flyktningene, som for det meste mistet alt i flukten, skal altså fratas alt en gang til når deres nye eiendommer leveres tilbake til de tidligere eierne. Og hvor i verden skal disse jødene gjøre av seg? Uten at det sies rett ut: Den eneste konklusjonen blir nok skorsteinen.