www.miff.no

Publisert: 30. oktober 2001

Slik tenker flyktningene
Midtøsten i fokus Kommentar av Odd Myrland

I september gjengav Akiva Eldar i Ha'aretz en undersøkelse foretatt av Israel/Palestine Center for Research and Information (IPCRI) blant arabiske (palestinske) flyktninger fra 1948 og 1967.

Undersøkelsen omfattet et utvalg på 1830 palestinere i 16 byer og flyktningeleirer. Den viste at av dem som er gamle nok til å ha flyktet i 1948, var 16,4 % villige til å godta erstatning i stedet for å beholde retten til å vende tilbake fysisk til hjemmet de flyktet fra. I den yngre befolkningen ville nesten ingen godta dette, ikke mindre enn 98,7 % forlanger å få vende fysisk tilbake.

99,8 % av flyktningene mener at de skal vende tilbake til sine opprinnelige landsbyer og byer innenfor Israels grenser. 97 % av dem mener at Israel ikke vil godta dette selv om det betyr at det ikke blir fred.

85,2 % sier at de vil vende tilbake selv om det betyr at de kommer under israelsk styre. Bare 11,7 % er ikke villige til det.

Tallene tyder på at selv om Arafat virkelig skulle ønske en varig fred med en stat med jødisk flertall (vi kan ha hver våre tanker om hvor sannsynlig det er), vil han kunne få store problemer med å få sin befolkning til å godta det.

Hva dette betyr
Disse tallene betyr at tross alle forsøk på tåkelegging fra venstresiden, har flertallet i Israel rett når de sier at noen fredsavtale er umulig i dagens situasjon, først og fremst på grunn av flyktningespørsmålet.

Men hvorfor kan ikke flyktningene bare få vende hjem? Det er et stort spørsmål som kunne trenge flere artikler. Her skal vi ta en kortversjon:
I dagens situasjon er befolkningsveksten blant jødene i Israel ikke så mye høyere enn den er generelt i vestlige land. Blant araberne derimot ligger den blant de aller høyeste i verden. Det betyr at dersom millioner av arabere skulle flytte inn i Israel, vil det på få år være arabisk flertall der.

Dermed vil det ikke være noe sted i verden hvor forfulgte jøder automatisk får komme inn. Jødene har en erfaring på mange hundre år som minoritet i muslimske land. Erfaringene er de samme som andre religiøse minoriteter har der: Varierende grad av undertrykkelse og diskriminering, og tidvis forfølgelse med pogromer og annen vold.

En løsning hvor araberne får vende tilbake til sine hjem, vil også være sterkt urettferdig på andre måter. Lille Israel (på størrelse med et norsk fylke, halvparten er ørken) er det jødene har fått igjen etter å være jaget og frosset ut av en lang rekke land, ikke minst de arabiske og andre muslimske. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. En slik befolkningsutveksling har skjedd en rekke andre steder (grekere og tyrkere etter 1. verdenskrig, muslimer og hinduer i India/Pakistan i 1947). Det har aldri vært noe seriøst krav om at den ene parten skal ha rett til å vende tilbake. Ja, det er ikke en gang noe seriøst krav om at flyktningene skal kunne vende tilbake etter flere tiår der hvor det var en ensidig flyktningeproblem (finner fra Karelen, millioner av tyskere fra Øst-Europa). Det er bare når det går ut over jøder at Norsk Folkehjelp og andre går inn for en rett til å vende tilbake etter mer enn 50 år.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.