www.miff.no

Publisert: 21. november 2001

Terrorangrep skyldes antatt svakhet
Midtøsten i fokus

Barry Rubin har en fast spalte i Jerusalem Post. 31.10 brukte han den til å legge fram argumenter for at terroren mot USA ikke skyldes at USA har vært opptrådt for sterkt ulike steder i verden, men for svakt.

Terroristene respekterer styrke og forsøker å utnytte svakhet.
De arabiske statene har en lang rekke fiaskoer bak seg siden 1950-tallet: Unødvendige kriger (Iran-Irak, invasjonen av Kuwait m. m. kostet hundretusener av liv), det er liten økonomisk utvikling og mye fattigdom, landene er diktaturer, de mislyktes i å ødelegge Israel. Islamismen, som presenterte seg selv som et alternativ til å skape et godt samfunn, provoserte fram uorden og vold uten å få makten (utenom Iran og kanskje Sudan). Vi tenker f. eks. på den blodige innbyrdeskrigen i Algerie.

De som har makten i de ulike landene, har lykkes i å blokkere demokratisering og frigjøring. Og de moderate tier, de kommer ikke offentlig med klager eller kritikk. I stedet arbeider de på å gå tilbake til fortiden - en fortid som har tjent dem dårlig.

Så kom angrepet i USA 11.9. Det ble opplevd som en stor suksess. Islamistene hadde ikke lykkes verken overfor de arabiske regimene eller Israel. Da ble USA et attraktivt mål. For det er den amerikanske livsstilen de kjemper imot: Demokrati, økonomisk utvikling og modernisering.

Forakter svakhet
Hvis man studerer hva de islamske ideologene sier, ser man at det er USAs antatte svakhet, ikke dets styrke, som fører til angrepene. Argumentene går ut på at USA er svakt og kan overvinnes ved "de riktige metodene". [En tilsvarende oppfatning av Israel lå bak intifadaen. Men Israel har reagert helt annerledes en araberne ventet. De trodde at de kunne presse Israel til hva som helst. Men moralen i Israel er kraftig styrket, ikke svekket.]
Khomeini i Iran sa at USA ikke kan gjøre noe som helst for å stanse den islamske revolusjonen.

Saddam Hussein kalte araberne til krig mot USA.
Bin Laden sier at når de sanne troende er villige til å ofre sine liv, vil de gjøre det mulig for små grupper å ødelegge USA.
Hva ligger bak en slik oppfatning? De ser de restriksjonene demokratiene pålegger seg selv i form av menneskerettigheter og anstendig oppførsel ellers. USA har vært mest opptatt av å framstå som en venn av arabere og muslimer. Det har vært flere terrorangrep rettet mot USA fra 1970-tallet av. USAs reaksjoner, slik de oppfattes av dem som er vant med islamsk straffepraksis, har framstått som meget svake.

Iran tok amerikanske diplomater ved ambassaden som gisler. USAs "svar" var en totalt mislykket "redningsaksjon". Det syriske og palestinske lederskapet har bare forakt til overs for de amerikanske meglingsforsøkene, og USA har snaut nok kritisert dem, langt mindre tatt konkrete tiltak som de frykter.

Det er altså det terroristene oppfatter som svakhet som fører til terror.

Rosenrødt bilde
Vesten har i liten grad forstått dette. Den viktigste hindringen for en realistisk oppfatning i Vesten av det muslimske området, er at de fleste akademikerne og kommentatorene her føler behov for å skildre det muslimske området på en positiv og optimistisk måte, uavhengig av de nokså mistrøstige realitetene. Derfor har beskrivelsene vært basert på paradigmer som moderniseringssteorien (regionen vil utvikle seg slik vestlige land har gjort), den palestinske fortroppen (den rene, palestinske revolusjonen vil tjene som forbilde for hele regionen), demokratiet vil vokse opp nedenfra i de arabiske landene, Islam vil moderere seg (derfor bør islamister få støtte til å ta makten).
Alle disse prinsippene har vist seg ikke å holde i praksis.

Edward Said
Ifølge Rubin og den kilden han bygger sin artikkel på, er det en person som mer enn noen annen har klart å ødelegge en realistisk oppfatning av Midtøsten. Det er Edward Said, en palestinsk akademiker i USA. Han angriper all den lærdommen som har vært om regionen, og kaller den imperialistisk og rasistisk, og hensikten med den er å undertrykke araberne. Bare de som selv kommer fra den arabiske verden eller deler dens tro kan analysere samfunnene i Midtøsten og deres politikk på en rettferdig måte.

Dermed er kritisk forskning utelukket, og man gjenstår med papegøyer som kan formidle det stoffet Said og andre arabiske akademikere finner det for godt å presentere for den vestlige verden. Det er i stor grad dette som er skjedd.

Dette er altså et referat av en artikkel av Barry Rubin. I artikkelen oppgir han ulike kilder. Den viktigste av dem er skrevet av Martin Kramer, som er tilknyttet Tel Aviv Universitet.
Til artikkelen

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.