Hans far
Sari Nusseibehs far, Anwar Nusseibeh, var sekretær i Den nasjonale komiteen for Jerusalem som den beryktede muftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, skapte før 1948. Da britene trakk seg ut i 1948, ble han medlem av Regjeringen for hele Palestina. Den holdt først til i Gaza, men flyttet snart til Cairo. Nusseibeh-familien har tradisjonelt vært regnet som mer moderate enn Husseini-familien, og har hatt gode forbindelser med det hashemittiske kongedømmet i Jordan. Så da Vestbredden og Øst-Jerusalem kom under jordansk styre, ble Anwar Nusseibeh guvernør for Jerusalem. Han var også i en periode Jordans forsvarsminister.

Sari Nusseibeh
Sari Nusseibeh er født i 1949 i Jerusalem, oppvokst der og bor der fremdeles. I 1966 dro han til England for å studere ved Oxford-universitetet. Da han kom tilbake, hadde Israel overtatt kontrollen over Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza-stripen.

Da den første intifadaen brøt ut i slutten av 1987, ble Sari en av lederne. Han markerte seg såpass sterkt at han ble med som palestinsk delegat ved Madrid-konferansen i 1991, da de første fredsforhandlingene startet.

Men siden la han politikken til side og satset på andre sider av livet. Han sier han i flere år har fulgt lite med i det som skjer. Han er president ved Al Quds-universitetet like utenfor Jerusalem. Han har også vært professor i islamsk filosofi.

Kontakt med israelere
Sari Nusseibeh har vært kjent for å gå sine egne veier. Noe av det han gjorde, var at han fra 1987 av hadde kontakt med Moshe Amirav. Amirav er nå professor ved universitetet i Haifa og politisk et godt stykke ut til venstre. (Se artikkelen Deling av Jerusalem av Amirav.) Men i 1987 var han medlem av sentralkomiteen i Likud, Sharons og Netanyahus parti. Både Nusseibeh og Amirav fikk sterk motbør blant sine egne fordi de hadde kontakt med hverandre. Nusseibeh ble til og med banket opp av maskerte overfallsmenn, og fikk en brukket arm og en flenge i pannen. - Amirav og Nusseibeh er fortsatt gode venner.
Siden har Nusseibeh fått sterk kritikk av sine egne fordi han gikk inn for samarbeid med israelske akademikere, og har gjennomført det på sitt universitet også under denne intifadaen - så langt det går. Samarbeidet er mest om helse, naturvitenskap og andre felter som ikke er spesielt politisk betente. Under Nusseibeh har for øvrig universitetet vokst betydelig.

Nusseibehs løsningsforslag
I den senere tid har Nusseibeh flere ganger tatt til orde for en mer realistisk politikk fra palestinsk side. Han avviser Arafats offisielle syn om at "jødene har ikke noen tilknytning til Jerusalem" generelt og Tempelfjellet generelt. Nusseibeh sier: "Det jødiske folket har en 'eksistensiell tilknytning' til Jerusalem som vi må anerkjenne og respektere. Jeg ville være blind hvis jeg benekter den jødiske tilknytningen til Jerusalem. Den eksistensielle tilknytningen jødene har til Jerusalem må godtas og respekteres, på samme måte som islamsk og arabisk tilknytning til Jerusalem."

I den forbindelsen mener han at muslimene fortsatt bør kontrollere Tempelfjellet, jødene Vestmuren. Men det må avtales at ingen av partene kan grave eller gjøre noe som forandrer situasjonen i området uten at begge parter er enige om det.

Jerusalem må deles, sier Nusseibeh, slik at grensene fra 1967 gjelder. Øst-Jerusalem skal bli hovedstad for den palestinske staten. Men det må være et nært samarbeid mellom de to byene, og alle må ha adgang til alle deler av Jerusalem.

Han sier at palestinerne må oppgi drømmen om at 3,5 millioner palestinere skal ha noen rett til å vende tilbake til Israel innenfor grensene fra før 1967. Dette er helt urealistisk. "Nå er det tid for ærlighet," sier Nusseibeh. Men israelerne må forstå at det ikke er lett for palestinerne å oppgi dette, og innse at det er en stor innrømmelse.

Intifadaen
Nusseibeh hevder at denne intifadaen ikke var planlagt på forhånd, men skyldes palestinernes frustrasjoner med forhandlingene, og ble utløst av Sharons "provokasjon" på Tempelplassen. Det Barak tilbød på Camp David var, ifølge Nusseibeh, mindre enn palestinerne ventet. - Frustrasjonen skriver seg særlig fra de israelske bosettingene og utbyggingen som pågikk under fredsforhandlingene, helt fra Oslo-avtalen ble inngått i 1993.

Nusseibeh mener at intifadaen ikke tjener palestinernes interesser. De kaster bare bort tiden før de når en varig løsning. Og tid har palestinerne ikke for mye av: Fordi de jødiske bosetningene fremdeles vokser, vil en slik løsning som Nusseibeh ønsker blir umulig på få år. Volden bidrar også til å radikalisere den palestinske befolkningen og dermed bringe fredelige løsninger fjernere.

Nå er intifadaen blitt en test av viljestyrken til de to partene. Begge forsøker å vise at de kan gjøre livet uutholdelig for motparten, mens de selv kan tåle situasjonen. Dette vil ikke føre noen steder hen, sier Nusseibeh.

Han tror at dersom det blir inngått en avtale, vil grunnen til hatet bli borte, og det vil være mulig for jøder og arabere å leve sammen i fred. Men nå trengs det noen som har visdom, ikke folk som er smarte.

Arafat gav ham jobben
Mange palestinere er sinte på Nusseibeh for det han sier, og som til dels ligger noe på tvers av offisiell, palestinsk politikk. Men han sier at noen må ta på seg å fortelle palestinerne sannheten og starte en debatt om fordeler og ulemper ved realistiske løsninger.

Til tross for dette var det Arafat selv som oppmuntret Nusseibeh til å ta på seg oppgaven som "politisk kommissær" for det palestinske styret.

En grunn er sikkert at Arafat vil stå på god fot med Nusseibeh-familien. Palestinske kilder sier at Arafat også liker den sjarmerende og intelligente professoren.

Det kan sikkert også være nyttig for Arafat å ha noen i sin "stall" som kan komme med slike "moderate" synspunkter. En viktig del av Arafats strategi er å tale med flere "tunger". Han vil gjerne "gi inntrykk av" at han selv er moderat, bare det ikke binder ham til noen avtale han ikke ønsker.

Arrestert
I midten av desember ble Nusseibeh kortvarig holdt i arrest av israelsk politi. Bakgrunnen var at han skulle holde en mottakelse for diplomater, geistlige og lokale rangspersoner ved utløpet av muslimenes hellige måned ramadan. Arrestasjonen var ment å være en markering av israelsk suverenitet over Øst-Jerusalem. "Dersom Nusseibeh vil holde store møter som talsmann for det palestinske styret, får han gjøre det i Ramallah [eller andre steder under Arafats styre]," sier Ze'ev Boim, parlamentarisk leder for Sharons Likud-parti.

Hovedkilde: En artikkel av Lamia Lahoud den 30.11.01 i Jerusalem Post.