Sharon
9. januar ble det meldt at statsminister Ariel Sharon uttalte at forbindelsene mellom det palestinske styret og Iran er meget farlig. Iran er "et land som åpent forlanger at det jødiske folket og staten Israel skal tilintetgjøres". Iran er "senteret for verdens-terrorismen", sa han. Det er Hizbollah (i Libanon) som sørger for kontakten.

På bakgrunn av skipet fra Iran som Israel beslagla med 50 tonn våpen om bord, sa Sharon at "Arafat velger å kjøpe langtrekkende Katyusha-raketter i stedet for å investere i barnas utdanning, og kjøpe bombekastere i stedet for å sørge for jobber. Han sa at Hizbollah og en iransk gruppe har 8.000 Katyusha-raketter i Libanon. Noen av dem har en rekkevidde på 200 km, dvs. at de kan nå til sentrene i Israel.
40 % av drap og skader på israelere under denne intifadaen er forårsaket av styrker som står direkte under Arafats kommando, sa Sharon. Arafat har gjort seg selv "irrelevant" ved å støtte terror.

Olmert
10. januar hadde Yossi Olmert en artikkel i Jerusalem Post under overskriften Den virkelige fienden er Iran. Der skriver han at i forholdet til Israel er det ikke snakk om at noen iranere er "moderate". Hatet til Israel er den ene saken alle er enige om, også de som ellers krangler.

Russland under president Vladimir Putin er en venn av Israel, i motsetning til i Sovjet-tiden. Men russerne hjelper Iran i Bushehr, hvor Irans atomprogram holder til. Dette utgjør en dødelig fare for Israel. Israel bør forsøke å gjøre mer for å stanse dette. Det kan bli aktuelt med økonomisk erstatning til Russland. Men Israel bør også forsøke å få amerikanerne til å presse hardere. Kongressen vil være en trofast alliert, selv om regjeringen er noe lunken.

Når Iran får atomvåpen, får vi håpe at Israel har nok å true med til at Iran ikke angriper Israel direkte, skriver Olmert.