| www.miff.no |
Publisert: 22. februar 2002
|
"Slutt på okkupasjonen"
Midtøsten
i fokus Odd Myrland
Vi har fått en henvendelse fra
en iraner som bor i Norge. Han forteller at han kjente iranske jøder
som måtte flykte til Israel etter revolusjonen. Han har forståelse
for at jødene trenger et land.
Men han mener at når de palestinske ungdommene blir undertrykket av israelske
soldater og tanks, vil de ikke se noen annen løsning enn å kjempe.
Selv har han deltatt både i krigen mellom Iran og Irak og i kamp mot Khomeini-styret,
og han kan forstå at palestinerne reagerer. Han mener at skal det bli
fred, må det bli slutt på den israelske undertrykkelsen.
Her er et svar til ham:
Du forteller om de to jødiske familiene du kjente som måtte forlate
Iran. Det samme har nesten alle jøder i den arabiske verden gjort. I
Iran er det fremdeles en del tusen jøder igjen, men stadig færre.
Og de fleste er dradd (man kan nok oftest si flyktet) til Israel.
Det jeg oppfatter som grunnproblemet, er at altfor mange arabere ikke vil godta
at jødene har rett til sitt land. De tar ikke hensyn til at jødene
ikke kan leve i frihet og verdighet som minoriteter i muslimske og kristne land,
og derfor må ha en egen stat. (Jeg vet at det finnes forholdsvis gode
perioder, men historien viser at det innimellom kommer også lange, dårlige
perioder de fleste stedene.) Det er grunnproblemet. De landene som selv har
fordrevet sine jøder, har ingen skrupler med å si at jødene
ikke har noe Israel å gjøre, de skulle holdt seg der de var.
Et stort flertall av jødene i Israel ønsker en fred hvor de kan
leve i sikkerhet i det ørlille området de har fått igjen
for alt de mistet i landene de måtte forlate. De fleste ønsker
ikke å kontrollere palestinerne, men ville gjerne trekke seg ut og la
palestinerne være helt frie. Men det er bare mulig i bytte for en ekte
fred, en fred hvor palestinerne og de arabiske land godtar at jødenes
stat er kommet for å bli.
Situasjonen i dag er at palestinerne forlanger å få igjen alt de
mistet i Israel da de flyktet, og rett til å vende tilbake. Men jødene
er nødt til å ha noe i stedet for det de mistet - nemlig Israel.
Og de er nødt til å være i flertall der, ellers er de tilbake
til den håpløse situasjonen. Dette godtar altså ikke naboene,
men forlanger at de palestinske flyktningene fra 1948 og deres etterkommere
(til sammen skal det være 4,5 millioner) skal ha "rett til å
vende tilbake" til selve Israel.
Når situasjonen er slik, kan Israel dessverre ikke trekke seg ut. Det
ville åpne døren på vidt gap for terror. Og det ville gjøre
Israel mye mer sårbart for et stort militært angrep fra øst.
Det er problemet nå.
Jeg forstår at palestinerne er fortvilte, og jeg forstår på
en måte at verden støtter dem. Men støtten virker mot sin
hensikt. Verden burde gi araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet
veldig klar beskjed: Godta at en stat med jødisk flertall er kommet for
å bli, godta reelt at jødene har rett til å leve i fred og
frihet i sin egen stat.
Da, når israelerne kan leve i trygghet, vil et stort flertall av israelerne
ønske å trekke seg ut av de palestinske områdene. Ellers
er situasjonen låst.
|
Copyright
© Med Israel for fred
Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.
|