Gammelt samfunn
De eldste vitnesbyrd om et jødisk samfunn på øya stammer fra 900-tallet etter Kristus. På 1700-tallet var Jerba et viktig jødisk kultursenter. Blant innbyggerne var det mange handelsfolk, håndverkere og hebraiske forlag.

Jødene flykter
I 1945 var det mer enn 100.000 jøder i Tunisia. Nå er det omtrent 2.000 igjen, halvparten på øya Jerba. Tunisia er, nest etter Marokko, det arabiske landet hvor flest jøder er igjen. Det er trolig færre enn 10.000 jøder totalt igjen i hele den arabiske verden.

Etter 2. verdenskrig forlot jødene Tunisia i flere bølger.

Da Israel skulle bli opprettet, truet arabiske regjeringer sine jøder med at de ville hevne seg på dem dersom jødene fikk en stat i Israel. Dette at araberne, også ved noen av regjeringene, truet og straffet sine egne jøder for hva europeiske jøder gjorde i Israel, representerer en anerkjennelse av at jødene er et folk som hører sammen. Det var blant de tingene som drev jødene på flukt, og det nytter ikke å løpe fra det nå etterpå, og si at jødene bare er en religion eller at de skulle holdt seg der de var og ikke flyktet.

Mange jøder dro til Israel, noen dro til Frankrike. I 1967 dro en ny strøm. Israel var i krig, og det ble opptøyer mot jødene i Tunisia. Det er det samme: Jødene skal straffes for det andre jøder gjør andre steder.

På lignende vis flyktet jødene fra samtlige arabiske land, unntatt fra Saudi-Arabia. Det har vært stengt for jøder i århundrer.

Hva skjer nå?
Det har vært en beskjeden vekst i det jødiske samfunnet på Jerba de siste årene. Nå er de usikre. Noen sier: Dersom dette var et terrorangrep (som i så fall antakelig bare blir oppklart fordi tyskere er inne i bildet), vil "alle jødene" dra fra Tunisia.

Men ellers har jødene på dette stedet levd i fred med sine muslimske naboer de siste årene. Det er også typisk for jødenes situasjon i arabiske land: Det kan være bra lenge, men man vet aldri når det braker løs av en eller annen grunn - som ikke trenger å ha noe med noen lokal jøde å gjøre.

Relaterte artikler:
Vekk med flyktningeleirene
Med rett til landet