Dette er noen sentrale punkter fra en lederartikkel i Jerusalem Post 4. oktober 2002, fritt gjengitt. Artikkelen heter Speaking of the UN. Den tar utgangspunkt i en tale av Storbritannias statsminister Tony Blair.
Det blir ofte sagt at Israel bryter et stort antall FN-resolusjoner. Det er riktig. Men de fleste anti-israelske resolusjonene er vedtatt av FNs generalforsamling, og de er ikke bindende, ifølge FN-pakten.
De bindende resolusjonene er vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Men heller ikke alle resolusjonene der er bindende. De fleste resolusjonene som har med Israel å gjøre, er vedtatt under kapittel 6, som ikke er bindende. Det skiller dem fra resolusjonene om Irak, som er under kapittel 7. Det dreier seg om konflikter som truer internasjonal sikkerhet.
Men det er også en rekke bindende resolusjoner som Israel tilsynelatende ikke har oppfylt. Den mest kjente av dem er 242 (se her for full tekst). Der står det at Israel skal trekke seg tilbake fra «områder» som ble erobret under krigen i 1967.
Men det står mer der. Det står at de arabiske statene skal slutte fred med Israel i bytte for en slik tilbaketrekning. Uten at araberne er villige til å oppfylle sine forpliktelser, kan heller ikke Israel forventes å oppfylle sine forpliktelser etter resolusjonene. – Noe lignende gjelder en rekke andre resolusjoner også.
Siden resolusjonen ble vedtatt, har Israel gitt tilbake områder til Egypt, Jordan, Syria, Libanon og palestinerne. Det er dessverre ikke noe som tyder på at dette har brakt en varig fred så mye nærmere. «En nøytral observatør kan bare konkludere med at Israel har tatt drastiske skritt for å følge opp den bindende resolusjon 242, det er store deler av den arabiske verden som står for det trossige bruddet», skriver Jerusalem Post.
Mange vestlige observatører har begynt å ta det for gitt at man ikke kan vente at araberne holder sine forpliktelser, og retter kravene ensidig mot Israel. Det er hykleri.
Udemokratiske land
En av de største svakheter ved FN er at det riktignok kan virke demokratisk at hvert land har en stemme. Men de fleste av de landene som stemmer er selv udemokratiske. Blair ser ut til å forstå at når det gjelder Irak, kan det bli forskjell mellom hva vestlige demokratier må gjøre og hva FN, slik det er sammensatt, vil være med på.
Men lignende synspunkter har vekt i konflikten mellom arabere og israelere også.
