Faren til selvmordsbomberen ble intervjuet. Han sa at han var stolt over at
sønnen var kommet blant de “heroiske martyrene som har ofret sitt
liv for Guds, Islams og hjemlandets skyld”. Han sa at det ikke er noen
forskjell mellom de ulike gruppene palestinere. “Vi er alle ett folk som
kjemper mot den felles fiende, jødene.”
Terroristens mor sa at terroristen var ute for å hevne “daglige overgrep
som israelerne begår mot vårt folk”. Det var på grunn
av okkupasjonen.
Terroristens familie hadde flyttet fra en landsby sør for Hebron til
El-Khader vest for Betlehem for seks måneder siden. Selvmordsbomberen
var nummer seks av tretten søsken.
Meningene i Betlehem var delte. Mange fryktet at terrorangrepet ville føre
til at de israelske soldatene skulle vende tilbake (det skjedde). En lærer
sa: “Dette er det siste vi trenger nå. Betlehem har vært rolig
de siste månedene, og nå ser det ut for at vi er tilbake der vi
begynte. Noen forsøker å ødelegge alt.”
Men mange, spesielt unge menn, gav uttrykk for glede og bussangrepet og sa at
det var et passende svar på “israelske massakrer”. En uttrykte
en vanlig oppfatning med å si det slik: “Jødene må forstå
en ting: Dette er vårt land og de har ingen plass her. De bør ta
med alle sine bosettere og russiske innvandrere og dra tilbake dit de kom fra.
Det er enten dem eller oss her.”
Kilde: Nyhetsmelding 22. november i Jerusalem Pos.
print