Se artikkelen under, Et ord med i laget (som
stod i Midtøsten i fokus nr. 5/00). Hans kampanje for folkeavstemning
førte til at han ble truffet av fem skudd 5. oktober 2001, trolig utført
av Arafats menn. Vi har beskrevet det i 
Vold mot ytringsfriheten
(nr. 1/02).
Nå har det israelske Arbeiderpartiet programfestet å dele Jerusalem.
Det har brakt Hamdan på banen igjen. Han hevder at det vil bety at Hamas,
Islamsk Jihad, Styrke 17, Tanzim og de andre terror-organisasjonene blir brakt
inn i de arabisk-kontrollerte delene av byen. (Tempelfjellet skal enten være
under felles administrasjon eller styres på en annen måte som begge
parter kan godta.)
Hamdan synes det er rart at så mange israelere ikke har lært noe
av de siste to årenes terror. Dersom Israel trekker seg ut av Øst-Jerusalem,
vil terroristene komme til Damaskusporten, Scopus-fjellet og Oljeberget. De
vil “gjøre Jerusalem til Gaza”, sier ha.
Hamdan sier at hvis Arbeiderpartiet ønsker å trekke seg ut av steder
hvor det bor arabere, bør de også ta Nasaret, Negev og “den
arabiske trekanten”.
Han sier også at det ikke bare er de sosiale godene i Israel som gjør
at de fleste av de 200.000 araberne vil bli værende under israelsk kontroll.
De fleste tror ikke på Arafats korrupte og tyranniske styre. Se på
hva han gjorde i Libanon, Jordan og nå på Vestbredden og i Gaza.
Han har brakt den ene ulykken etter den andre på folket sit.
Sammen med andre ledere fra den arabiske delen av Jerusalem forbereder Hamdan
en kampanje mot å dele byen. Hovedkravet er en folkeavstemning. De vil
gjøre sitt krav kjent for president Bush, FNs generalsekretær Kofi
Annan, president Hosni Mubarak i Egypt og kong Abdallah av Jorda.
[Fra Midtøsten i fokus nr. 5/2000.]
Zohair Hamdan er en av araberne i Øst-Jerusalem,
en av dem statsminister Ehud Barak lovte på Camp David å gi bort
til Arafats styr.
Hamdan samler underskrifter. Det de skriver under på, er kravet om en
folkeavstemning blant Jerusalems arabere. “Vi er ikke en sekk poteter
som man kan gi fra den ene til den andre.” Hamdan har skrevet til president
Clinton, til kong Abdullah av Jordan, FNs generalsekretær Kofi Annan.
Han vil skrive til den internasjonale domstolen i Haag. Han har også
snakket med en rekke israelske politikere: Tidligere statsminister Binyamin
Netanyahu, ordfører Ehud Olmert i Jerusalem, den åndelige lederen
for Shas-partiet, rabbi Ovadia Yosef og mange andr.
Foreløpig har han fått 12.000 underskrifter fra arabere på
kravet om folkeavstemning. Det er ikke slik som når vi skriver under
på bevare noen trær, eller noe slikt. For de som setter navnet
sitt på en slik liste, risikerer ulike former for hevn.
Hamdan selv mener at det palestinske styret er et eksperiment som har slått
feil, og han har ikke noe ønske om å bli en del av fiaskoen.
Han har selv vært i Arafats elitestyrke, Styrke 17, fra 1968 til 1972.
Han sier at Arafats metode er blodsutgytelser, først i Jordan, så
i Libanon.
Hamdan og de andre araberne har lange lister med klager over at israelerne
behandler dem urettferdig og diskriminerende. Men de sier: Selv om det er
mye galt med Israels styre, er det bedre enn det palestinske. Å bli
gitt over til Arafat vil ta fra de arabiske innbyggerne i Jerusalem mange
av de sosiale godene de nå har under israelsk lo.
Mange avfeier Hamdans aksjon som useriøs. Men den har betydelig sympati
på høyresiden i Israel, blant dem som ønsker å beholde
Jerusalem udelt. Meningsmålinger (før de siste opptøyene)
har vist at 70 % av araberne i Jerusalem ønsker å forsette under
Israel. En folkeavstemning med et slikt resultat ville utvilsomt styrke Israels
kra.
print