Et stort antall klager er brakt inn for det belgiske rettsvesenet i henhold
til loven fra 1993 om “universell kompetanse”, altså at belgisk
rett kan behandle forbrytelser mot menneskeheten begått hvor som helst
i verden. Blant en rekke andre gjelder det Yasser Arafat, Saddam Hussein, Fidel
Castro og Augusto Pinochet. Alle disse er direkte ansvarlige for hundrevis eller
tusenvis av døde. For de fleste gjelder det antall som er mye større
enn det Sharon er anklaget for ved Sabra
og Shatilla i Beirut i 1982. Saddam Hussein har f. eks. drept mer enn
50.000 kurder.
Men alle disse sakene er blitt liggende i den belgiske anklagerens skuffe. Den
eneste anklagen som aktoratet har brakt inn for retten, er den som er rettet
mot Sharon og andre israelere. Dette til tross for at israelerne i høyden
har et indirekte ansvar for tragedien: Det var libanesiske, kristne falangister
som planla og utførte massakren på noe slikt som 800 palestinere
under Libanon-krigen. I ethvert rettsvesen vil man først stille dem som
har utført en handling for retten, kanskje sammen med dem som gav ordrene.
Først siden, når faktaene fra primærsaken ligger på
bordet og straffene er utmålt, kan det komme på tale å vurdere
om noen har en mer indirekte skyld. Men Belgia har ikke vist noen interesse
for å tiltale falangistene (mange av dem framstående libanesere)
som faktisk gjorde dette. Det dreier seg bare om israelern.
Av alle de sakene som er brakt fram for den belgiske domstolen, er det bare
en som allerede på forhånd har vært gjennom en grundig juridisk
utredning, nemlig den ene som Belgia vil kjøre på framfor alle
andre. Massakren i Sabra og Shatilla ble grundig undersøkt av en kommisjon
med framstående jurister (blant andre nåværende leder for
Høyesterett i Israel). Kommisjonen fant at Ariel Sharon hadde politisk
ansvar som minister, men ikke noe kriminelt ansvar. Den kom til en lignende
konklusjon med hensyn til de israelske offiserene som var innblandet. De var
altså ikke på noen måte aktivt med i det som skjedde. De godkjente
noe de trodde var en militær opprenskningsaksjon mot væpnede fiender,
utført av framtredende medlemmer av det libanesiske samfunne.
Den belgiske loven om “universell kompetanse” er fra 1993. Siden har
en eneste sak vært ført i Belgia etter den loven. Den var i tilknytning
til de store massakrene i Rwanda. I den saken hadde Belgia en tilknytning, i
og med at 10 belgiere fra en fredsbevarende styrke var blant ofrene.
En lavere domstol i Belgia avviste for en tid siden saken mot Sharon med den
begrunnelsen at Belgia måtte ha en viss tilknytning til saken for at den
skulle kunne behandles for belgisk rett. Det førte til at fire senatorer
fra ulike partier foreslo en endring av loven for at en slik forbindelse ikke
lenger skulle være nødvendig. Det stod spesielt i lovforslaget
at den skulle ha tilbakevirkende kraft. Det gjaldt da den ene saken som allerede
var for retten, den mot Sharon og andre israelere. Dette ble støttet
av statsministeren og vedtatt av et stort flertall av Overhuset i parlamentet,
og vil trolig bli vedtatt av et stort flertall også i Underhuset. Dette
ble et kraftig signal til Høyesterett om å omgjøre kjennelsen
i den lavere retten. Så nå kan Belgia tiltale enhver som de mener
har gjort “krigsforbrytelser” uten at saken eller personene på
noen måte har tilknytning til Belgia. Alt som er skjedd hittil, tyder
på at iveren i disse sakene vil være veldig liten – unntatt når
man kan ramme jøde.
Belgia har ingen kvaliteter som gjør deres rettsvesen bedre enn noen
andres, kanskje heller tvert imot. Det er derfor like naturlig for andre land
å gjennomføre “universell jurisdiksjon” som det er for
Belgia. Alle land skal altså kunne stille alle for retten for enhver forbrytelse
gjort hvor som helst i verden. Det vil kunne bli et internasjonal mareritt
Manglende effektivitet
Den store effektiviteten som det belgiske samfunnet, altså både
rettsvesenet og lovgiverne, legger for dagen i forholdet til israelere, står
i grell kontrast til det som er vanlig. I en artikkel i Ha’aretz 21. februar
skriver Daniel Ben Simon fra Brussel om en belgisk journalist som sier at
han ikke kunne huske ett eneste tilfelle av at Belgias rettsvesen handlet
raskt og effektivt. Den pedofile Marc Dutroux er ikke stilt for retten, selv
om to lik av jenter ble funnet i kjelleren han.
Etter seks år er ingenting skjedd. Ifølge en lederartikkel i
Jerusalem Post 14. februar fikk politiet en rekke tips og advarsler mens drapene
pågikk (ofrene var holdt fanget i kjelleren hans i lang tid), men til
tross for husundersøkelser lyktes det ikke lovens lange arm å
finne ut at noe galt pågikk. En belgisk parlamentarisk undersøkelseskommisjon
fant ut at det var vanskelig å unngå å konkludere med at
Dutroux “kan ha blitt beskyttet av politiet”
Israels reaksjon
Da belgisk Høyesterett hadde bestemt at Ariel Sharon kan tiltales i
Belgia (når han går av som statsminister), startet en flom av
henvendelser fra israelere av alle slag til kongen, statsministeren, Høyesterett
osv. i Belgia. Utenriksminister Benjamin Netanyahu har gitt Israels talsmenn
i USA beskjed om å motarbeide Belgia i Kongressen og ellers. Han oppfordrer
alle jøder til å be alle de har kontakt med om ikke å besøke
Belgia i noen sammenheng, verken kulturell eller forretningsmessi.
Dette har gitt raske resultater. Kontrakter mellom amerikanere og belgiere
er sagt opp. Noen få medlemmer av Kongressen har forlangt at den amerikanske
regjeringen skal følge opp det Netanyahu sie.
Det har vært meldt i Belgia at generalmajor Oren Shahor i reservehæren
i Israel har foreslått å opprette en israelsk kommandostyrke som
kan redde israelere som blir arrestert på grunnlag av anklager om krigsforbrytelse.
Turistminister Yitzak Levy har foreslått en luftbro for å redde
jødene i Belgia. Men de 30.000 jødene i Belgia synes selv at
de har det godt, antakelig er det få som kan tenke seg å bytte
med tilværelsen i Israel for øyeblikket. Men de fleste av dem
er neppe glade for den aktuelle loven og måten den hittil har vært
praktisert på.
I mellomtiden har Israel kalt sin ambassadør hjem til Israel. Det vil
nok gå lang tid før forholdet mellom Israel og Belgia blir normalt
igje.
Relaterte artikler:
SPESIAL: Sharon ingen krigsforbryter
Lov
og rett i Belgia
I en kommentarartikkel spør Odd Myrland hvorfor ikke Bill Clinton,
Colin Powell og den belgiske regjering blir stilt for retten før Ariel
Sharon.
Belgierne
drepte ti millioner
Nå er Belgia opptatt av å dømme
utenlandske krigsforbrytere generelt, og Ariel Sharon i særdeleshet.
print