I denne situasjonen hadde Jerusalem Post en lederartikkel 21. februar om Israels "nye venner i Europa". Her er noen punkter fra artikkelen, fritt gjengitt: Forholdet til USA Mens millioner av vest-europeere demonstrerte nylig mot å fjerne Saddam Husseins folkemordsregime, var gatene i Øst-Europa stille. Budskapet i stillheten var at folk i Øst-Europa forstår forskjellen mellom dem som vil ødelegge sivilisasjonen og dem som vil forsvare de.
Etter at Sovjetunionen falt, er det islamsk fascisme som nå representerer trusselen fra totalitære systemer. I denne situasjonen har de tidligere Sovjet-satellittene framstått som en motvekt mot den delen av Europa som er preget av frykt og av ønsketenkning. De har et annet historisk perspektiv. Vest-Europa ser situasjonen i lys av Vietnam-krigen, mens land som Polen og Tsjekkia mer ser den ut fra München-sviket i 1938
Tradisjonell antisemittisme I mange av disse landene har det vært jødeforfølgelse i århundrer, og det kulminerte med Holocaust. På grunn av deres anti-jødiske fortid har Israel og jødene generelt vært nokså skeptiske til disse landene. Kontakten har i stor grad gått ut på at jødene har krevd erstatning for eiendom som ble beslaglagt under 2. verdenskrig. Noen steder har klassisk antisemittisme igjen reist hodet, blant annet med skjending av jødiske graver
Tenk nytt I de senere år har flere ledere fra Øst-Europa reist til Israel og gitt uttrykk for anger for fortidens jødeforfølgelse. Dette og de holdningene som er beskrevet foran, til USA og til terror, tilsier at Israel og jødene tenker nytt i forhold til disse landene. Det er på tide å innse at trusselen mot jødenes eksistens i dag kommer fra den systematiske demoniseringen av den jødiske staten. Som vi ser av den belgiske beslutningen om å tiltale Ariel Sharon for "krigsforbrytelser", kommer trusselen fra Vest-Europa, ikke fra Øst-Europa. Faktum er at øst-europeere har en tendens til å føle sympati med Israel som et lite land i vanskelige omgivelser, og til å beundre hva det moderne samfunnet Israel har lykkes med å skape. I Vest-Europa blir Sharon demonisert i vide kretser som Midtøsten-versjonen av Slobodan Milosevic. I Øst-Europa er det mer utbredt å se Sovjetunionens gamle allierte, Yasser Arafat, som skurke.
Det kan være ødeleggende om jødene fremdeles bruker gammelt jødehat i disse landene som utgangspunkt for kontakten. I stedet må det skapes en dialog. Når israelsk ungdom drar på studietur til Polen, bør de også treffe polsk ungdom. I 60-årene, knapt to tiår etter Holocaust, begynte ungdomsutvekslinger mellom Israel og Vest-Tyskland. Det er kanskje uten sidestykke i forholdet mellom ofre og deres tidligere forfølgere. Men det var en riktig avgjørelse. Og nå er tiden endelig kommet til å søke kontakt med folkene i den tidligere Sovjetblokke.
Disse landene forstår at ettergivenhet ikke virker. I den nye pro-amerikanske alliansen som skapes, bør Israel styrke sine bånd til alle medlemmene av denne koalisjonen. På tross av alle de bitre minnene fra historien, er det på tide å forholde seg til land som Polen og Ungarn som allierte og venne.
print