Kamp om økomisk kriseplan

Da Benjamin Netanyahu i februar ble finansministeren i Ariel Sharons andre regjering, oppdaget han ganske fort at den israelske økonomien var i en verre forfatning enn han var klar over på forhånd.

Odd Myrland

Av Odd Myrland

Publisert: 05.05.2003, kl. 11:46 am

Oppdatert: 05.05.2003 kl. 11:46 am

Både i januar og februar viste statsbudsjettet et underskudd på nærmere 4 milliarder kroner. Det kunne føre til et underskudd for året 2003 på hele 6 % av BNP (brutto nasjonalprodukt). Det vil si 30-50 milliarder kroner hvis ingenting blir gjort. Målsettingen var omtrent halvparte.

Men det vil neppe være mulig å få lånt så mye penger. Den israelske staten vil derfor ikke ha penger til å betale lønninger og andre utgifter med. Derfor er Netanyahu nødt til å gjøre noe drastisk

Økte forsvarsutgifter En viktig grunn til det store underskuddet er at forsvarsutgiftene har økt sterkt. Riktignok krangler finansdepartementet og forsvarsdepartementet om hvor mye penger forsvaret egentlig har brukt. Finansdepartementet mener at det er over 1,5 milliarder kroner mer enn budsjettert bare i januar og februar. En annen viktig grunn er at inntekten fra skatter og avgifter er kraftig redusert, for februar så mye som 11 % sammenliknet med 2002. Mange bedrifter er nedlagt, flere mennesker er blitt arbeidsledige. Krigen i Irak kastet også sin skygge over israelsk økonomi: Folk utsatte kjøp, turismen ble enda lavere. I januar kjøpte folk 45 % mindre av varige forbruksgoder enn året før, i februar 22 % mindre. Det reduserer statens inntekter fra merverdiavgift og andre avgifter

Foreslåtte tiltak Finansminister Benjamin Netanyahu har foreslått en lang rekke nedskjæringer som rammer de aller fleste israelerne på ulike vis. Alle departementer unntatt forsvarsdepartementet skal kutte 10 %, og utgiftene skal fryses fram til 2006. Her er noen av de mange innstrammingene som er foreslått:





Kategorier:Nyheter,



footer
© Med Israel for fred 2011 | Webutvikling Goodae.no