På grunn av prestestyret i Iran har shia-retningen av Islam fått
ord på seg i Vesten for å generelt være mer fanatisk enn sunni-retningen
(som utgjør ca. 85 % av verdens muslimer). Men det er et galt inntrykk.
Shia-retningen tror at den menneskelige fornuften (aql) må anses som overordnet
tradisjonen (naql). Religiøse tekster er utgangsunktet for resonnementene,
men ikke den eneste autoritete.
Å utvikle et syn som bygger på tekstene, men går utover dem,
kalles ijtihad. Det kan oversettes med å “streve for nå sannheten”.
Her tillates tankene å blomstre fritt. Ingen teolog kan overstyre andre.
Og når en teolog dør, dør tankene hans med ham bortsett
fra når levende teologer bruker dem for sin egen regnin.
Sunni-retningen mener også at den tankeutviklings-prosessen som ijtihad
representerer, er viktig i Islam. Men den var bare aktuell til en gang på
1200-tallet. Da var alle aktuelle spørsmål stilt og besvart, siden
dreier det seg bare om å tolke de eksisterende tekstene. Dette er en teologisk
tvangstrøye som gir lite rom for debatt, for ikke å si uenighe.
Ayatollah Ruhollah Khomeini beholdt den tradisjonelle shia-læren om en
teologisk utvikling. Men han gav den øverste mullahen enerett til slik
nytolkning. Det er et avvik fra tradisjonell shia-lære
Dagens situasjon
Najaf i Irak er den helligste byen, stedet hvor de store spørsmålene
i shia-retningen er blitt avgjort i over 1200 år. Etter årtier
med forfall under Saddam Hussein, er den nå inne i en blomstring. Tusener
av pilegrimer kommer fra flere land. Anslagsvis 1.000 teologer og teologistudenter
er kommet til Najaf. Også et økende antall iranske teologier
kommer for å unnslippe den kvelende atmosfæren i Tehera.
De amerikanske troppene gir dem den friheten de har mistet i Iran og tidligere
i Irak. Dette er mange av dem meget bevisst på. Blant dem er Hojat al-Islam
Hassan Mussavi Khomeini, et barnebarn av den iranske ayatollahen. Han ville
ikke ha noe imot om amerikanerne frigjør Iran også, og kaller
prestestyret for “det verste diktaturet i verden”, på linje
med kirken i “de mørke periodene” i Europ.
De øverste mullahene i Irak drøfter nå å skape en
atmosfære av åpenhet og pluralisme. De er meget bevisst på
at de ikke ønsker en slik stat som Iran ble.
Taheri håper at disse kreftene vil lykkes i shia-retningen, og at det
etter hvert kan åpne for frihet etter nesten 800 år i tvangstrøye
i sunni-retningen også. Så langt fra Taheri.
Av nyhetene framgår det at i det shia-muslimske Sør-Irak er de
allierte troppene blitt bedre mottatt enn i de sunni-muslimske delene rundt
Bagdad. Den misnøyen som er, dreier seg i stor grad om manglende forsyninger
av vann, strøm og andre grunnleggende goder. Men det vil naturligvis
alltid være grupper som er mer fanatiske.
print