Konflikten

For jødene framstår i dag det å ha en egen stat i Israel som det eneste realistiske alternativet.

I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. De har bodd i ghettoer, med mur rundt, i århundrer. De har vært fattige og de har vært rike. De har kledd seg i egenartede klær og de har kledd seg likt naboene. De har tatt sin religion alvorlig og de har levd uten å bry seg om sin tro. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt. I Tyskland like før Hitler kom til makten, hadde de færreste jødene noe særlig forhold verken til den religiøse eller nasjonale delen av jødedommen. Det samme har vært tilfelle i Sovjetunionen de siste 70 åra. Mange av jødene som kommer til Israel, vet praktisk talt ingenting om det jødiske folkets historie og egenart, og de har ikke hatt noen egentlig nasjonalfølelse. Men forfulgt er de blitt, fordi en eller flere av deres besteforeldre var jøder.

For jødene framstår i dag det å ha en egen stat i Israel som det eneste realistiske alternativet. Alle andre løsninger er prøvd, men har vist seg å ikke fungere. Selv om det i hundre år har vært en kjerne av bevisste jøder som har kjempet for en jødisk stat, har disse jødene ikke hatt noen mulighet for å gjennomføre dette. Det er først og fremst jødehat og forfølgelser som har tvunget fram det Israel som foreligger i dag. Historien, noen vil si Gud, har tildelt israelerne en rolle de er fanget i, og hvor de ikke ser at de kunne ha gjort, og kan gjøre, annerledes i hovedtrekkene uten å risikere nye århundrer med diskriminering og forfølgelse.