HISTORIE

Jom Kippur-krigen 1973
Publisert: 15. oktober 2003
Av Odd Myrland

Objektivt sett var krigen i 1973 en stor seier for Israel. Men i Israel ble krigen opplevd som meget traumatisk, rett og slett fordi den viste at selve Israels overlevelse var truet. Det som skjedde, var i korthet følgende:

Kl. 14.00 den 6. oktober 1973 gikk Syria og Egypt til angrep på Israel på Golan og ved Suez-kanalen (som den gangen var våpenhvile-linje mellom Israel og Egypt). Israel hadde bare innkalt noen ganske få reservesoldater, og de få israelske soldatene klarte ikke å stå imot angrepet.

Det israelske forsvaret fikk vite først samme morgen at angrepet ville komme, til tross for at etterretningsorganisasjonene hadde fått materiale som forutsa krigen. Blant hadde kong Hussein av Jordan advart Israel noen dager før. - På Golan nådde denne opplysningen fram til kampavdelingene noen få timer før angrepet. I Sinai visste de israelske soldatene ingenting da angrepet kom, noen var opptatt av å vaske klær da det smalt.

Angrepet kom på Jom Kippur, jødenes helligste dag da alle biler står og de fleste jødene faster. Egyptere har siden insistert på at det var rent tilfeldig, dagen var valgt av militære grunner uten at de visste at det var en spesiell dag for jødene. Noen israelere mener at det reddet Israel at det var på den dagen. For med tomme veier i utgangspunktet kunne reservesoldatene komme raskere fram til fronten enn det som ellers hadde vært mulig.

Ut fra erfaringene under Seksdagerskrigen i 1967, da israelerne med letthet knuste de arabiske hærene, hadde israelerne undervurdert de arabiske soldatene. Araberne hadde fått bedre trening. De fulgte en plan og visste hva de skulle gjøre. Og de hadde fått særlig ett nytt våpen som israelerne nok visste om, men ikke tok hensyn til: En bærbar rakett som gjorde det mulig for fotsoldater å sette tanks ut av spill. Det førte til at israelerne måtte legge om taktikken og blant annet bruke tanks mindre og artilleri mer. Det førte til at israelerne trengte etterfylling av ammunisjon fra amerikanerne.
Araberne hadde også fått luftvernraketter som i første omgang skjøt ned mange israelske fly.

Syria
På Golan var situasjonen desperat. Syrerne brøt gjennom i den sørlige delen og klarte nesten å krysse hele Golan og komme inn i Galilea.
Etter hvert som reservesoldater nådde fronten, ble situasjonen stabilisert. Langsomt snudde den militære stillingen seg. Israelerne hadde fått mobilisert hele hæren, og var ikke lenger så underlegen i antall soldater. Israelske soldater hadde holdt stillingen i den nordlige delen, noe som muliggjorde et angrep som i stor grad avskar de syrerne som hadde trengt inn på Golan. Etter hvert fant israelske fly ut hvordan de kunne nøytralisere luftvernrakettene.

Da våpenhvilen kom, stod israelske styrker et stykke inne i Syria på veien mot Damaskus. 867 syriske tanks var etterlatt på Golan, 1150 ble ødelagt i alt. Et stort antall israelske tanks var truffet, men bare 100 kunne ikke repareres.

Egypt
Ved Suezkanalen krysset de egyptiske soldatene med letthet kanalen og gikk inn i Sinai. Israelerne forsøkte å angripe med tanks, men de ble ødelagt av de bærbare panservernrakettene. Men da krigslykken begynte å snu på Golan, satte egypterne inn et stort panserangrep mot israelerne. Det førte til store tap for egypterne.

Under harde slag klarte israelske styrker å ta seg fram til Suezkanalen og krysse den, under ledelse av nåværende statsminister Ariel Sharon. Egypterne hadde små styrker på vestsiden, nesten hele hæren var flyttet over på østsiden. Israelerne kunne ødelegge utskytningsrampene for luftvernraketter. Det gav de israelske flygerne større spillerom.
Da krigen sluttet, var store deler av den egyptiske hæren omringet og avskåret, og for de israelske soldatene hadde veien ligget åpen til Cairo om de hadde ønsket å angripe byen.

Konklusjon
Objektivt sett var krigen en stor seier for Israel. Men i Israel ble krigen opplevd som meget traumatisk, rett og slett fordi den viste at selve Israels overlevelse var truet. Som det framgår av artikkelen Hva Irak-krigen kostet Israel, har krigen i oktober 1973 preget israelsk tankegang siden. 2.522 israelske soldater, og enda flere arabiske, ble drept under krigen. - Men i Egypt feires krigen fremdeles med en årlig fridag, og mediene forteller ingenting om at Egypt egentlig ble grundig slått.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

MED ISRAEL FOR FRED

Nå til halv pris! Jubileumsboken Med Israel for fred er satt ned fra kr. 298,- til kr. 149,-

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.