Arafat


Arafats skygge ligger over hele det palestinske området og hindrer framgang, både med hensyn til fred og på andre felter. Ingen kommer noen vei med noe annet enn det Arafat vil.

Arafat vil heller ha terror enn stat
Publisert: 4. desember 2003
Av Odd Myrland

Ehud Ya'ari er fast reporter i Jerusalem Report, som tilhører moderat venstreside i Israel. (Han er også TV-reporter.) I utgaven datert 1. desember 2003 hadde han en artikkel om Arafats rolle i dag.

Arafat hindrer fred
Israel og USA har for lengst funnet ut at uansett hva Arafat sier i ulike taler, sørger han i praksis for at terrorgrupper får eksistere i fred. Riktignok kan han begrense terrorangrepene i perioder når han tror at det kan føre til store israelske innrømmelser. Men terror-potensialet er der, og i normale situasjoner står terrorgruppene temmelig fritt til å drive sitt dødelige spill. Dessuten har Arafat ikke gitt opp kravet om en "rett til å vende tilbake" for de arabiske flyktningene fra 1948. Det er en "rett" som verken jøder (fra arabiske land og andre steder) eller andre flyktninger fra den tiden har hatt, og som ville betydd slutten på Israel som en stat hvor jødene kan være frie og styre sin egen skjebne.

Andre ledere
USA og Israel har forsøkt å få fram andre ledere som kan inngå en ekte fred. Men det viser seg at Arafats skygge ligger over hele det palestinske området og hindrer framgang, både med hensyn til fred og på andre felter. Ingen kommer noen vei med noe annet enn det Arafat vil.

Eksil?
Ya'ari skriver at ikke bare i Jerusalem, men også i Cairo, Amman, Riyadh og Rabat tumler folk med tanker om å lokke Arafat til å pensjonere seg og gå i eksil, mot et løfte om luksustilværelse. Men det har strandet på særdeles lite samarbeidsvilje fra hovedpersonen. Han meddeler klart og tydelig at han ikke skal dra noe sted.

Så når Arafat trenger en mageoperasjon, skal den foregå i hans hovedkvarter i Ramallah, hvor han er i en slags husarrest. Hvis han reiser noe sted for behandling, frykter han at han ikke får komme tilbake.

Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) måtte gi opp å danne en seriøs regjering. Det har Ahmad Qurei (Abu Ala) også måttet, selv om han fremdeles har en slags statsminister-tittel. Arafat tvang ham til ikke å utnevne en innenriksminister som virkelig kunne ta kontroll over de mange "sikkerhetsstyrkene" i Arafats rike. Arafats lojale mann er innsatt, og for øvrig styrer Arafat det meste selv.
Den nåværende regjeringen er enda lenger borte fra å kunne gjøre noe seriøst enn Abu Mazens forsøk var.

Heller terror enn stat
Tidligere var betingelsen for en palestinsk stat at det ble enighet med Israel om en varig fredsløsning. Det er slutt. "Veikartet for fred", som USA står bak sammen med EU og Russland, krever egentlig bare en ting av palestinerne: At de skal fjerne terror-infrastrukturen (ulovlige grupper, ulovlige våpen m.m.). Hvis og når palestinerne gjør det, vil USA og de andre partene godkjenne en uavhengig palestinsk stat enten Israel godkjenner det eller ikke, og uten å oppgi krav som kan legge grunnen for en framtidig krig. (Israel har forsøkt å forklare at dette ikke vil gå, men er blitt overkjørt av USA og de andre.)

Arafat vil altså heller beholde terrorgruppene enn å få anerkjent en palestinsk stat.

Arafats plan
Arafat og Ahmad Qurei (Abu Ala) er gamle kamerater. De er blitt enige om den videre veien fram: Først skal det bli en våpenhvile mellom Israel og de ulike palestinske terror-gruppene. Det skal altså ikke gjøres noe som helst for å oppfylle "veikartets" krav om at terror-gruppene skal avvæpnes og oppløses. (Dette vil nok ikke forhindre at norske og andre kommentatorer og politikere vil fortsette å si at palestinerne har godtatt "veikartet" fullt ut, mens Israel har innvendinger.)
Begrensningene skal være at det skal være ulovlig å bryte våpenhvilen. Det skal være forbudt å bære ulovlige våpen åpenlyst utendørs og man skal forsøke å hindre terroraksjoner fra det fullt ut intakte terror-nettverket.

Mens det er slik, skal det holdes valg til institusjonene i det palestinske området, inkludert president. Med andre ord: Valget, som skulle finne sted etter at terrorgruppene er avvæpnet og oppløst, skal gjennomføres med hele terrorens infrastruktur intakt. Det skal bli en "stat" som holder seg med terror-grupper man "ikke kan kontrollere". Og våpenhvilen kan brukes til å øke terror-kapasiteten kraftig (lager av raketter på Vestbredden, stort lager av selvmordsbelter, opplæring av terrorister, opprette "sovende celler" i Israel, osv.

Dette er Arafat, fredsprisvinneren, slik han hele tiden har vært. Med støtte fra Norge og det meste av verden for øvrig.