18. desember holdt statsminister Ariel Sharon en tale i Herzliyah i Israel, der han skisserte veien framover i forholdet til palestinerne. Talen er gjengitt i utallige nyhetsmeldinger over hele verden. Artikkelen oppsummerer kort forslagene og reaksjonene på dem.

Midlertidig løsning
Men det som har vakt størst oppsikt i resten av verden, er at Sharon sa noe mer. Han sa at dersom palestinerne fortsetter med å ikke bekjempe terror seriøst, og dermed ikke oppfyller sin del av "veiplanen", vil Israel foreta ensidige skritt. Da vil Israel trekke seg tilbake fra deler av Vestbredden og Gaza, og oppgi en del bosetninger. Men palestinerne vil få "mye mindre enn de ville ha fått gjennom direkte forhandlinger slik veikartet forutsetter." Palestinerne vil få "noen måneder" til på seg før Israel går til dette skrittet.

Utgangspunktet for den linjen Israel vil trekke hvis en slik midlertidig løsning blir aktuell, er å forsøke å få til "den mest effektive sikkerhetslinjen som er mulig", i den hensikt å skape "maksimal sikkerhet" og gjøre friksjonen mellom israelere og palestinere minst mulig.
Dersom disse ensidige tiltakene blir aktuelle (det blir de altså ikke dersom palestinerne treffer seriøse tiltak mot terror), skal de utformes i fullt samarbeid med USA.

Sharon understrekes at denne ensidige planen for å skille palestinere og israelere ikke skal være noe hinder for at partene kan vende tilbake til veikartet senere og inngå en avtale i henhold til det. Det er ikke snakk om noen varig ordning og noen varige grenser. Den skal bare vare så lenge palestinerne ikke er villige til seriøse forhandlinger bygd på en slutt på terror.

Sikkerhet vil føre til fred
Det har vært undertegnet en rekke avtaler ut fra den tankegangen at avtaler fører til fred, og fred fører til sikkerhet for israelerne. Genève-avtalen er et produkt av denne tankegangen. Dette har vært forsøkt tidligere, men har ført til ynkelig fiasko. Det er det motsatte som er tilfelle: Når israelerne bor trygt, vil det kunne føre til fred. Det er da tale om en ekte fred, en "fred for generasjoner".

Stans i utbygging
Sharon sa at Israel ikke vil bygge ut noe på Vestbredden og i Gaza utenfor nåværende byggelinjer, ikke noe land ville bli ekspropriert mer for utbygging (fra palestinere til jøder), jøder vil ikke lenger få spesielle støtteordninger for å bo i "områdene", og ingen nye bosetninger skal bygges.

Bedre forhold
Israel vil også forsøke å forbedre levevilkårene for palestinerne vesentlig: Redusere avstengninger og portforbud, redusere antallet veisperringer, gi et stort antall palestinske forretningsfolk anledning til å ha normal økonomisk forbindelse og handel med israelske motparter. Israel ville også i nær framtid fjerne noen ulovlige bosetninger.

Så langt et referat av Sharons synsmåter. Nå over til ulike reaksjoner.

Reaksjoner
En talsmann for president Bush sa at USA var "meget fornøyd" med talen totalt sett. Talsmannen gjentar USAs motvilje mot at sikkerhetsgjerdet går så langt inne på palestinsk område. Han understreket at president Bush insisterer på at palestinerne treffer konkrete tiltak mot terror og oppløser terror-gruppene.

Den palestinske avisen al-Quds (Jerusalem) var sterkt negativ. Uttrykket "ensidig" var ment at true palestinerne til forhandlingsbordet på israelske vilkår, ellers vil ikke Israel gi så store innrømmelser. Det dreier seg om å flytte på israelske bosetninger, skriver avisen. Men bosettere kan presse Sharon til noe som er enda mer skuffende.

Shinui-partiet, det største partiet i regjeringen etter Sharons Likud-parti, lover å støtte Sharon i de innrømmelsene som kan bli aktuelle. Justisminister Josef (Tommy) Lapid håper at Arbeiderpartiet vil benytte denne anledningen til å komme inn i regjeringen. Det har lenge vært Shinuis ønske at de tre store sekulære partiene (Likud, Arbeiderpartiet og Shinui) skal sitte sammen i regjeringen og endelig frata de religiøse mye av den makten de har i det israelske samfunnet.

Det nasjonalreligiøse partiet (NRP), som står til høyre for Likud, sier at det vil gå ut av regjeringen dersom Sharon "fjerner jødiske samfunn og setter hele det zionistiske prosjektet i fare". Det virker nokså vagt. Nasjonal Union, som står enda lenger til høyre, er klarere: Dersom jødiske bosetninger blir fjernet, vil partiet gå ut av regjeringen. Deler av Sharons eget Likud-part går også sterkt imot de innrømmelsene Sharon skisserte. Sharon svarer at han la det åpent fram før valget, de som har stemt på ham visste hva han gikk inn for. - Ytre høyre hevder at israelske tilbaketrekninger uten palestinske motytelser vil oppmuntre til mer terror.
Palestinerne vil nemlig se at de får mye ved vold uten innrømmelser, og vil bli oppmuntret til å fortsette på denne veien. Tiltakene vil svekke Israels krav om at palestinerne må oppgi terror før det kan bli noen fredelig utvikling.

Meretz, og til en viss grad Arbeiderpartiet, sier at Sharons tale har liten betydning, fordi det trolig er tomme ord. Samtidig innrømmes det at Sharons forslag betyr at store deler av høyresiden i Israel nå har godtatt det som venstresiden har sagt lenge, nemlig at den eneste realistiske løsningen er en palestinsk stat som lever i fred med Israel.