Vestbredden er en naturlig festning
På 1980-tallet var et storangrep fra øst (samlet fra Jordan, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Syria og flere land) en reell mulighet, selv om det kanskje ikke var så veldig sannsynlig:

Vestbredden er militært sett et svært viktig område for Israel, og vil kunne bli helt avgjørende i en ny krig. Det skyldes landskapet. Tvers gjennom Vestbredden, i retning nord-sør, går en fjellkjede. I øst skråner fjellene bratt ned mot Jordan-elva. Der er det daler og få veier. Hvis Israel skal forsvare seg mot et angrep østfra, vil oppgaven være forholdsvis enkel hvis den israelske hæren står i skråningen der. En nokså liten styrke kan blokkere en stor angrepshær.

Grensen mellom Israel og Vestbredden går på vestsida av fjelltoppene. Der skråner landskapet ned mot Middelhavet, men ikke på langt nær så bratt som på østsida. Landskapet er såpass flatt at det ikke vil nytte å bygge festninger noe sted. Fiender kan bare kjøre rundt. Skal israelerne forsvare seg mot et angrep her, må de derfor bemanne ei forsvarslinje som mer eller mindre dekker hele grensen. Og da har det vesle landet ikke soldater nok til å ta seg av fronten mot Egypt og Syria også. Det vil lett kunne bli helt umulig for Israel å klare seg i en slik situasjon.

Trusselen redusert
Irak-krigen og Saddam-regimets fall har redusert trusselen om en invasjons fra øst vesentlig. For første gang står Israel ikke overfor noen reell fare for et storangrep fra øst, i hvert fall ikke på en del år fram i tiden.

Noen israelere vil beholde kontrollen over Vestbredden av bibelske grunner. Men for mange har det vært sikkerheten som var avgjørende. Det gjelder i stor grad lederne i Likud-partiet. Derfor er det ikke så rart at mange av dem nå er mer villige til å oppgi kontrollen over Vestbredden.