Press mot journalister
Seif A-Din Shahin er korrespondent i Gaza for den saudisk-eide Al-Arabiya (24-timers nyhetskanal). Han ble banket opp av pøbler som sa at de var fra Fatah, Arafats egen bevegelse. Han ble slått over hele kroppen med geværkolber. Bakgrunnen var at han hadde skrevet at "tusenvis" deltok i Fatahs jubileumsfeirning, ikke "titusenvis" slik de ønsket rapportert.
Denne feiringen var for øvrig litt annerledes enn vi er vant med:
Hundrevis av væpnede menn drev med en omfattende skyting i luften. Og siden slike våpen har lang rekkevidde, ble flere mennesker i ulike deler av Gaza såret av skytingen. Feiringen skal ha kostet over 20 millioner kroner.
Når en så bagatellmessig "feilrapportering" (av sannheten!) blir behandlet på den måten, kan enhver tenke seg hvordan atmosfæren er for palestinske journalister. - Det hører med til historien at Fatah benekter å ha stått bak voldsepisoden mot Shahin. Men det virker ikke som araberne tror på det. Og det er nok temmelig trygt å gjette på at gjerningsmennene aldri vil bli straffet.

Angrepet på Shahin sjokkerte mange palestinske journalister. Det har ikke gjort saken bedre at ledende journalister i Gaza som fortalte at Fatah stod bak angrepet på Shahin, har fått dødstrusler.

"Utdanne" journalister
Dette kommer samtidig med at det palestinske styret lanserer en kampanje for å "utdanne" alle journalister, av alle nasjonaliteter, som arbeider for utenlandske (ikke-palestinske) medier. Og aller mest arabiske TV-stasjoner.
Noe av bakgrunnen er at Al-Arabiya sluttet å bruke uttrykket shaheed (martyr) om alle palestinere som er drept i konflikten med Israel, og i stedet sier døde. Det skyldes kanskje at Saudi-Arabia selv nå har fått oppleve selvmordsbombere på nært hold.

De fleste reporterne for arabiske TV- og radiostasjoner må "utdannes politisk og kulturelt om den interne [palestinske] situasjonen", sa Yussef al-Qazzaz, en ledende person i Det palestinske kringkastingsselskapet. Noen palestinske journalister setter ikke "interessene til sitt folk over alt annet", sa han. Han mente at denne "utdanningen" burde bli utført av det Palestinian Journalist Syndicate (det må vel være journalistforeningen), selv om noen av lederne der også trenger "utdanning". Også det palestinske informasjonsdepartementet bør komme inn for å fortelle dem "hvilke uttrykk vi bruker i vårt politiske liv".

Forholdet til sannheten
Qazzas sa at han ikke kunne forstå hvordan noen palestinske journalister kunne få seg til å komme med "skadelige" bemerkninger mot sine ledere "i en tid hvor til og med utenlandske journalister er forsiktige med ikke å støte [alienate] palestinerne".

Så det er altså utenlandske journalister! Det er jo en meget interessant uttalelse fra en meget kompetent person. Det er jo greit å vite når man vurderer troverdigheten av ulike medier.

Kommentaren om "skadelige" bemerkninger var for øvrig rettet spesielt mot en journalist for Al-Arabiya, bosatt i Ramallah. Han sa i en rapport nylig at noen embetsmenn i det palestinske styret misbruker sin stilling og er opptatt av å søke høyere jobber. - I september ble Al-Arabiyas kontorer i Ramallah smadret av væpnet pøbel på grunn av lignende reportasjer.

Det kunne vært interessant å sett en uhildet og saklig analyse av hvor mye og hva slags selvsensur slike pøbelaksjoner fører til. De færreste er interessert å bli banket opp av pøbler som politiet aldri "finner".

Kilder: To artikler av Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post 12. og 14. januar 2004.