Konflikten


Til tross for sterke spenninger i Likud, er partiet fortsatt det mest populære på meningsmålingene.

Likud og "ensidige" tilbaketrekninger
Publisert: 18. februar 2004
Av Odd Myrland

Det største regjeringspartiet i Israel, Likud, har 40 mandater i Knesset. Blant de kjente personene i partiet er statsminister Ariel Sharon og finansminister Benjamin Netanyahu, som har vært statsminister tidligere.

Mange kjenner også til Ehud Olmert, som har vært ordfører i Jerusalem og nå er visestatsminister og en av de mektigste i regjeringen. Det nest største partiet er Arbeiderpartiet, med 19 mandater.

Meningsmålinger nå i begynnelsen av 2004 tyder på at dersom det ble holdt nyvalg nå, ville Likud beholde nesten hele sin styrke.

Vi kan også merke oss noe redaktøren for den internasjonale utgaven av Jerusalem Post, skriver 15. januar: Mens Arbeiderpartiet måtte vende seg til den 80 år gamle Shimon Peres da Biyamin Ben-Eliezer og Amram Mitzna mislyktes, har Likud en stor reserve av erfarne politiske ledere, menn og kvinner som kan vinne et valg og som er pragmatiske nok til å kunne endre historiens gang. På meningsmålingene ligger Benjamin Netanyahu klart best an til å etterfølge statsminister Sharon som leder av Likud.

Til forskjell fra Arbeiderpartiet er Likud også fullt av unge aktivister som ser partiet som sitt naturlige "hjem" og vil holde seg der uansett hvordan debatten i partiet utvikler seg.

Løsningsforslag overfor palestinerne
Visestatsminister Ehud Olmert har lagt fram en plan - eller i hvert fall en skisse - til løsning på striden med palestinerne. Den innebærer at Israel må gi fra seg hele Gaza og nesten hele Vestbredden. En hovedbegrunnelse er "den demografiske bomben": I og med at araberne får langt flere barn enn jødene, er det viktig at så mange arabere som mulig kommer utenfor Israel. Olmert presiserer at sikkerhetsgjerdet ikke er noe varig fenomen, men at grensen kan gå meget nær der den gikk før krigen i 1967. Olmert gjør det klart at Israel skal oppgi mange bosetninger når det en gang blir en varig løsning.

Statsminister Ariel Sharon har sagt noe som ligner, men mindre spesifikt. Han skiller klart mellom en avtalt, varig fred og en midlertidig ordning, som israelerne ensidig kan legge opp dersom palestinerne ikke går inn for en ekte fred uten terror. Denne ordningen vil gi palestinerne vesentlig mindre jord enn en forhandlingsløsning. Men den vil altså være midlertidig, og palestinerne vil kunne komme inn i forhandlinger på et senere tidspunkt i henhold til "veikartet for fred", hvor grensene i stor grad forutsettes å følge våpenhvilelinjen fra 1949-67.

Man bør merke seg at begge disse "haukene" er i ferd med å forberede sine egne på store innrømmelser. Det er smått med det blant palestinerne.

Sterke følelser
Disse forslagene har ført til meget sterke reaksjoner i Likud-partiet. 13 av de 40 medlemmene av Knesset har stemt for at Likud-partiet skal gå imot Sharons plan om "ensidig tilbaketrekning" og utelukke en palestinsk stat. Noen har deltatt i demonstrasjoner mot regjeringens politikk.

Men når det kommer til stykket, vil Sharon antakelig kunne få vedtatt det han ønsker i disse sakene. Sharon er en mester i slike maktspill innenfor partiet. Han lar rådgivende forsamlinger vedta hva de vil. Likuds sekretariat, som har makt, har ikke hatt møte på mer enn to år, fordi Sharons tilhengere frykter hva som kan bli vedtatt der og har blokkert møtene.

Neppe splittelse
Det er likevel få som venter en full splittelse av partiet. En viktig grunn til det er at Sharons forslag er meget populære i befolkningen. Og siden de fleste politikerne ønsker å bli gjenvalgt, er det ikke klokt å gå for hardt ut mot synspunkter folk flest støtter. Det har dempet motstanden mot Sharons politikk.

Vanskelig å kaste statsministeren
Dersom Sharon skal bli kastet som statsminister, må han få et flertall mot seg i Knesset, Israels "Storting". Slik er det i alle parlamentariske demokratier. Men Israel har nylig fått en tilleggsbestemmelse: Et mistillitsforslag mot regjeringen er ikke bindende uten at et flertall av alle de 120 medlemmene av Knesset stemmer for det, og samtidig stemmer for en ny statsministerkandidat. Det begrenser sterkt de mulighetene opposisjonen i Israel har til å få kastet statsministeren. For de som kunne ønske å fjerne Sharon, er så uenige at de vanskelig kan tenkes å bli enige om en felles statsministerkandidat.

Andre saker
I andre artikler skal vi ta for oss andre stridsspørsmål i Likud, blant annet den økonomiske politikken og anklager om korrupsjon og kriminalitet i Likud fra statsministeren og nedover. Så det er sterke spenninger i partiet på en rekke felter. Men til tross for det, viser altså meningsmålingene at partiet fremdeles er det mest populære.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

MED ISRAEL FOR FRED

Nå til halv pris! Jubileumsboken Med Israel for fred er satt ned fra kr. 298,- til kr. 149,-

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.