Innenriks



Finansminister Benjamin Netanyahu står for en økonomisk politikk som på mange måter minner om den Margareth Thatcher førte i Storbritannia på 1980-tallet.

Netanyahus hestekur
Publisert: 22. februar 2004
Av Odd Myrland

Da palestinerne startet sin krig mot Israel i september 2000, fikk det kraftige virkninger for økonomien både i Israel og i de palestinske områdene.

Over 100 000 palestinere hadde jobbet, lovlig og ulovlig, i Israel. Noen av dem utførte terrorhandlinger i Israel. Israelerne kunne ikke vite hvem av dem som var terrorister, og stengte derfor stort sett av. (Siden har noen forholdsvis få fått arbeidstillatelse.)
Israelerne mistet da for det første mange ansatte. De er etter hvert i stor grad erstattet av fremmedarbeidere fra land som Ghana, Filippinene, Romania og mange andre land - både lovlige og ulovlige fremmedarbeidere.

Enda større virkning har det nok fått at turismen til Israel er sterkt redusert. I de siste månedene har turismen riktignok økt litt igjen, men nivået er mye lavere enn før intifadaen.

I Israel er høyteknologi meget viktig. Den generelle krisen som har vært innenfor databransjen de senere årene, har rammet Israel hardt.
I tillegg koster krigen mot terror store penger: Soldater har vært mobilisert, det er vakter og soldater nesten overalt. Den usikre situasjonen har redusert investeringsnivået i Israel betydelig.

Budsjettkutt
Israel har vært en velferdsstat med et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett. Den økonomiske krisen har nødvendiggjort en kraftig nedskjæring av statsbudsjettet. Det har rammet de fleste sektorene: Helse, utdanning, trygder av mange slag (barnetrygd, ledighetstrygd, syketrygd m. m.). Utbetalingene er til dels kraftig redusert.

Fattigdom
Det gjør ikke saken bedre at mange kommuner er i en dyp økonomisk krise. Noen kommuner har ikke kunnet betalt lønn til sine ansatte på flere måneder. Kravet er at staten skal overføre mer penger til kommunene.

Resultatet av alt dette er at mange fattige er kommet ned i ren nød. Finansminister Benjamin Netanyahu står for en økonomisk politikk som på mange måter minner om den Margareth Thatcher førte i Storbritannia på 1980-tallet: Et sosialt sikkerhetsnett, men på et lavt nivå. Dette er noe nytt i Israel. Det har blant annet ført til en økning i aktiviteten hos private organisasjoner som hjelper fattige, for eksempel med mat og andre nødvendighetsartikler.

Strid i Likud
Det er strid i statsminister Sharons parti, Likud-partiet, om budsjett- og sosialpolitikken. Det er ikke rart, partiet har på mange måter vært underklassens parti. I Israel er underklassen i stor grad etnisk: Den består særlig av orientalske jøder, som har bakgrunn i arabiske og andre muslimske land. (Arabere og ultraortodokse tilhører også underklassen, men de stemmer i liten grad på Likud.) Så striden om budsjett-politikken går langs etniske linjer: De orientalske jødene er stort sett sterkt imot den. De er overrepresentert blant folk med lav utdanning og dermed lav lønn, arbeidsledige og folk med andre problemer. Mange av dem føler at Likud svikter sine velgere, som altså i stor grad har vært orientalske jøder.
De europeiske jødene derimot mener i større grad at den økonomiske hestekuren er en hard, men nødvendig medisin mot landets økonomiske problemer. Det samme mener næringslivet. Finansminister Benjamin Netanyahu ligger ifølge meningsmålingene godt an til å bli den som etterfølger statsminister Ariel Sharon som statsminister.

Netanyahu sier at han ikke er så bekymret for om Likud mister de fattige velgerne. Han mener at etter som tiden går, vil de fleste oppdage at Likuds politikk er god for alle fordi den skaper vekst i samfunnet. Spørsmålet for Likud er jo da om tilveksten i stemmer blir like stor som avgangen i stemmer.

Optimisme
De senere månedene har stadig flere kurver begynt å peke litt oppover i israelsk økonomi. Det er foreløpig kanskje vel så mye en følelse som noe som er basert på harde fakta. Men mange bedrifter venter og planlegger økt aktivitet. Det betyr at lederen for budsjettkontoret har anslått at produksjonen i 2004 vil øke med minst 3 %, mens statsbudsjettet hadde som forutsetning en vekst på 2,5 %.

En av Israels største banker, Bank Hapoalim, har oppjustert forventning om vekst fra 1,5 % til 3 %. Banken venter at Israels eksport vil øke med hele 7 %. Privat forbruk ventes å øke med 2,5 %, og dermed gi en liten bedring i levestandraden.

Finansminister Netanyahu har lovet at dersom skatteinngangen blir større enn planlagt, skal ekstrabeløpet bli brukt til skattelette, ikke først og fremst til økt offentlig forbruk.

Summen av alt dette er at økonomisk aktivitet ser ut for å være på vei oppover, det er skapt en forventning om vekst som forhåpentligvis vil være noe selvoppfyllende.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.