En av flere viktige grunner til det store fiendskapet fra den arabiske verden mot Israel, er frykten for at de arabiske kvinnene skal få «griller i hodet» når de ser på hvilken frihet deres jødiske medsøstre nyter i Israel.
Saudi-Arabia
I juli 2003 skrev en mektig forretningsmann i Saudi-Arabia en artikkel til sin faste spalte i en ledende avis i Saudi-Arabia, Ukaz. Der forutså han en tid hvor kvinner har like rettigheter i hans land, hvor kvinner nå for eksempel ikke har lov til å kjøre bil.
Først ble artikkelen avvist, men så ble den tatt inn. Det førte til mye strid, og forfatteren fikk drapstrusler. Noen få dager etter var denne spalten borte fra avisen. Man kan bare ane hvilke krefter som trådte i aksjon når man vet at forfatteren var en av de store aksjonærene og hans far var selve grunnleggeren av avisen.
Kuwait
Da amerikanerne hadde drevet irakerne ut av Kuwait i 1991, lovte herskeren at kvinnene skulle få rettigheter. I mai 1999 (8 år er ikke mye i denne sammenhengen!) utstedte han et dekret som gav kvinner rett til å være kandidater og stemme ved neste valg.
Selv om Kuwait er forholdsvis fritt i forhold til andre arabiske land, er stemmeretten sterkt begrenset. Av 2 millioner innbyggere er bare 800.000 statsborgere og bare 112.000 menn har stemmerett.
Så islamistene mobiliserte. Og de lyktes. Stemmerett for kvinner ble avvist. Kvinner har fremdeles ikke rett til å stemme eller til å være kandidater i Kuwait.
Eksperter mener for øvrig at kvinnene i Kuwait er enda mer konservative enn mennene. Så skulle de få stemmerett, vil de stemme på partier som vil frata dem retten igjen.
Jordan
I 1999 foreslo den jordanske regjeringen å fjerne artikkel 340 i straffeloven. Den går ut på at dersom en kvinne blir funnet i en seksuell situasjon utenfor ekteskapet, er det ikke straffbart for hennes mann eller en mannlig slektning å drepe henne. Justisminister Hamzeh Haddad sa at de fleste slike «æresdrap» ble utført på grunnlag av rykter mer enn etter virkelige bevis på at offeret hadde gjort ekteskapsbrudd.
Regjeringen foreslo i stedet å innføre straff for ekteskapsbrudd: 1-3 år i fengsel. Dersom synderen er gift, skulle minimumsstraffen være 2 år. Dersom handlingen skjedde i ektefellens hjem, skulle minimumsstraffen være 3 år.
Bare en av representantene i parlamentet talte for lovforslaget. De som talte imot, sa bl. a. at forslaget «legaliserer ekteskapsbrudd og ødelegger etikken». En sa at dette var ett av de farligste lovforslagene som var framlagt, spesielt i lys av trusselen om globalisering.
Så det er fremdeles lovlig for menn å drepe sine kvinnelige slektninger på grunnlag av rykter om utroskap. En meningsmåling viste at 2/3 av jordanerne er enige i at slik skal det være.
I Egypt er tilsvarende handlinger ikke straffefrie. Men strafferammen for slike æresdrap er på bare 3 år.
Andre eksempler
Den midlertidige regjeringen i Irak har tatt til orde for å erstatte de sekulære lovene med islamske lover. Etter protester fra kvinnegrupper og andre, er forslaget foreløpig trukket tilbake.
En undersøkelse viser at en tredel av kvinnene i Egypt er blitt slått av sine ektemenn.
Der er eksempler på framgang i arabiske land. Men selv i beste fall går den langsomt. Og noen steder går utviklingen bakover etter som islamistene styrker sin stilling.
I Iran har kvinner framstått som en sterk faktor for demokrati. Noe slikt er ikke hendt i de arabiske landene. At kvinnene ikke høres, er en viktig grunn til at den arabiske verden ennå er politisk autoritær og har stagnert.
Grunn til fiendtlighet mot Israel
Det er ikke alltid de grunnene man oppgir for en handling, er den virkelige grunnen. Det er nok grunn til å tro at en av flere viktige grunner til det store fiendskapet fra den arabiske verden mot Israel, er frykten for at de arabiske kvinnene skal få «griller i hodet» når de ser på hvordan deres jødiske medsøstre har det i Israel. Og faktisk også de israelske araberne, selv om de gjennomsnittlig ennå sitter atskillig mer bundet i tradisjoner enn de jødiske kvinnene.
