“Det begynner Ã¥ se mer og mer ut som om det siste halve hundreÃ¥ret bare var et pusterom fra global antisemittisme, et illusorisk blaff etter Holocaust, ikke en grunnleggende reorientering. Det viktigste i den situasjonen er at vi besluttsomt opprettholder et land hvor de som frykter forfølgelse vet at de kan kalle sitt hjem. Over hele Israel kjøper jøder fra diasporaen leiligheter til den dagen – som ikke er sÃ¥ veldig lenge til, sier noen europeere – nÃ¥r de kan mÃ¥tte flytte.
ForhÃ¥pentligvis vil ikke Mel Gibsons film The Passion of the Christ føre til akutt nød hos det mest stabile og største jødiske samfunnet, det i Nord-Amerika. Men enten det gÃ¥r slik eller sÃ¥nn, finnes den jødiske staten her hvis du trenger oss. Det er noe vi, med de frykteligste konsekvenser, ikke kunne si for 65 Ã¥r siden.”
print
