Sikkerhetsgjerdet


Ha'aretz om dommen i Haag
Publisert: 12. juli 2004
Av Odd Myrland

Søndag 11. juli kommenterer Ha'aretz dommen i Haag på lederplass. Ha'aretz er avisen til venstresiden i Israel, og er generelt kritisk til den israelske regjeringens politikk. Det følgende er noen av punktene fritt gjengitt.

Dommen i Haag var ventet. Mandatet som retten fikk fra FNs generalforsamling, og sammensetningen av domstolen, ga tydelige vink om hvordan dommen ville bli. Retten avviste totalt Israels argumenter om at det er berettiget å bygge gjerdet.

Israel har avvist dommen. Men selv om Israel får USA til å hjelpe seg med å avvise den i Sikkerhetsrådet (det eneste organet som kan komme med bindende vedtak), svekker dommen Israel internasjonalt. Den utfordrer legitimiteten ved Israels handlinger i de områdene det okkuperte i 1967, særlig å bygge bosetninger og å annektere Øst-Jerusalem.

At domstolen avviser Israels argumenter totalt, er opprørende. Den har ikke med noe om palestinsk terrorisme, bare dunkle henvisninger til "vold" mot israelere, med gjerningsmenn som tydeligvis er anonyme. I sin iver etter å presentere palestinerne som uskyldige ofre for okkupasjon, overser retten selvmordsangrep og andre terror-aktiviteter. Dette er hovedforskjellen mellom dommen i Haag og dommen i Israels Høyesterett om gjerdet. Det israelske domstolen godtok at hensikten med gjerdet er å beskytte, ikke å annektere mer land.

Men i den viktigste saken er det samsvar mellom dommen i Haag og Israels Høyesterett: Israel kan ikke overse palestinernes rettigheter for å dekke sitt sikkerhetsbehov. Israelerne kan ikke bygge et gjerde som forhindrer palestinerne i å bevege seg eller få jobb og utdanning. Israel er ikke bare ansvarlig for sikkerheten til israelerne, men også for velferden til dem som bor i områdene. Når gjerdet fører til at mennesker lider, fører det til at man må stoppe prosjektet og planlegge en ny trasé.

Det som gikk galt med traséen for gjerdet, var en feilaktig planlegging. Gjerdet gikk dypt inn i Vestbredden for å utvide Israels areal på det smaleste. [Israel fra før 1967 er 16 km bredt på det smaleste, i nærheten av Netanya.] Det skulle også inkludere så mange bosettere og bosetninger som mulig. Denne aggressive planleggingen gjorde at landsbyene palestinerne bodde i, unødig ble skilt fra sine jorder, frukthager og skoler.

Tanken om et gjerde er berettiget, både som et verktøy for å forhindre angrep og som et middel for et formålstjenlig skille mellom israelere og palestinere. Men den mangelfulle planleggingen har skapt et unødvendig diplomatisk problem. Det har gjort at verden oppfatter kampen mot terror som en kamp for okkupasjon. Det har også ført til en unødvendig utsettelse av å bygge ferdig muren og et behov for å planlegge traséen på nytt.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

Turistguide til Israel Porten til Midtøsten har samlet de beste tips til Israel-turen.

Hamas' og PLOs mål Grunnlovene utelukker fred med Israel.

Eksempel-demokrati Israel er det frieste landet i Midtøsten.

Medie-dekning Israel dekkes systematisk skjevt i norske og europeiske medier.

Bedre for araberne Araberne i Israel har best livsvilkår i Midtøsten.

Resolusjon 242 Internasjonalt anerkjent som fredsgrunnlag i Midtøsten, men fortsatt en kilde til disputt. Israel har krav på sikre grenser, i følge resolusjonen som kom etter krigen i 1967.

MED ISRAEL FOR FRED

Nå til halv pris! Jubileumsboken Med Israel for fred er satt ned fra kr. 298,- til kr. 149,-

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.