FLYKTNINGER

I Ma'ariv for 15. august 2004 hadde Dror Yemini en artikkel om "rett til å vende tilbake" i Europa og Midtøsten. Det følgende er fritt etter Yeminis artikkel.

Flyktninger i Europa og i Midtøsten
Publisert: 8. september 2004
Av Odd Myrland

I årene omkring den 2. verdenskrig var det flere flyktningestrømmer i Europa. For eksempel bodde 11 millioner etniske tyskere i områder som ble gitt til Polen og Tsjekkoslovakia etter krigen. De fikk uten omsvøp en enveisbillett ut av landet, til Tyskland, med beskjed om aldri å komme tilbake. Dette var altså etter at krigen var over.

På noen få år ble de fullstendig absorbert i Tyskland. De var ikke lenger flyktninger, og de forsvant fra overskriftene. Ikke noe UNRWA, ingen flyktningeleirer. De var bare tyskere som bodde i Tyskland. Dette i motsetning til palestinerne, som ble og blir holdt i flyktningeleirer med vilje, slik at Israel kan få skylden for deres dårlige skjebne.

I utgangspunktet skulle tyskerne fra Øst-Europa ha et bedre krav enn palestinerne på å vende tilbake eller få erstatning. For de ble flyktninger etter krigen, mens palestinerne ble flyktninger i en krig de selv startet og overtalte araberne til å slutte seg til. Dessuten var det en toveis flyktningestrøm i Midtøsten. Hele jødiske samfunn, flere enn de palestinske flyktningene, ble tvunget til å flykte fra sine hjem. De etterlot seg minst like mye eiendom som palestinerne etterlot i det som ble Israel.

Venstresiden og tyske flyktninger
Venstresiden i Tyskland har alltid avvist alle krav om at de tyske flyktningene skulle ha noen "rett til å vende tilbake" eller få erstatning for eiendom de måtte dra fra. Den har hevdet bestemt at alle slike krav ville innebære et forsøk på å gjenopplive sovende nasjonalistiske følelser, følelser som det er best å glemme. Selv om mange av de tyske flyktningene ikke hadde vært nazister, var det skapt en "ny virkelighet". Og den nye virkeligheten må respekteres. Alle forsøk på å "stille klokken tilbake" ville være å betrakte som en provokasjon. De som gikk inn for at de tyske flyktningene skulle ha noen slags rett i denne saken, ble kalt noe så fælt som "revansjist".

I den tyske Bundestag er det nå en enslig representant, Erika Steinbach, som hevder de tyske flyktningenes rettigheter. De få som arbeidet og arbeider for slike syn, var og er stort sett på ytterste høyre fløy. Når EU nå er utvidet til å omfatte de landene tyskerne ble jaget fra, har noen forsøkt å fremme kravet om "historisk rettferdighet" og krever erstatning. Men det blir oppfattet som dødfødt, man ønsker ikke å rote til i dette.

Venstresiden og Midtøsten
Men når det gjelder Midtøsten, er alt motsatt. De samme europeerne som så klart og prinsipielt avviser å "skru klokken tilbake", avviser at det skal være noen "rett til å vende tilbake" og til og med noen "rett til erstatning" i Europa, bruker argumentene fra ytre høyre ved å kreve at palestinerne skal kunne "vende tilbake" til steder hvor de ikke har bodd på 56 år.

Det rare er at de argumentene de selv bruker i Europa, passer minst like godt i Midtøsten. Å forsøke å "stille klokken tilbake" vil ødelegge alle sjanser for fred og forlik, og slippe løs demoner som bør forbli innelåst.

Men det ser ikke ut for at de lar seg plage av den fullstendige mangelen på logikk og sammenheng i deres oppfatning av Europa på den ene siden og Midtøsten i den andre.

Israels "fredsbevegelse"
Israels støyende, men marginale anti-zionistiske mindretall insisterer også på å bruke de samme argumentene som det tyske ytre høyre om "historisk urettferdighet" som må korrigeres, og så videre. Som nevnt er disse argumentene enda mindre gyldige i Midtøsten fordi det der var et toveis flyktninge-problem.

Men det er ikke nok for ytre venstre i Israel. Samtidig som de altså går inn for at alle palestinerne skal ha rett til å få igjen alle eiendommene sine [det betyr at jødene som bor der nå, blir hjemløse], kaller de det en "provokasjon" når jødiske flyktninger fra arabiske land forlanger erstatning for det de har mistet. [Forholdet for jøder er ikke slik i arabiske land at de føler noen trang til å "vende tilbake".]

Fornuftens tale
For noen dager siden, skriver Yemini, besøkte den tyske kansleren Gerhard Schröder Polen. Der satte han et endelig punktum for ethvert snakk om noen "rett til å vende tilbake" og "erstatning".

Forståelsen mellom palestineren Sari Nusseibeh og israeleren Ami Ayalon, som titusener av jøder og palestinere har sluttet seg til, er basert på de samme prinsippene. Hvis de hadde vært ledere av hver sitt folk, ville situasjonen vært mye bedre, mener Yemini.

Relaterte artikler:
Temasiden om flyktninger

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

MED ISRAEL FOR FRED

Nå til halv pris! Jubileumsboken Med Israel for fred er satt ned fra kr. 298,- til kr. 149,-

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.