ISRAEL OG USA

Det følgende bygger på en artikkel av den faste reporteren Herb Keinon i Jerusalem Post 23. november 2004. Den hadde samme overskrift: Powells avskjedsgave til Israel.

Det vi trenger nå, er at den palestinske siden i denne nye perioden taler klart ut mot terrorisme, og får kontroll over alle elementene i det palestinske samfunnet og gjør det klart for dem at det er på tide å slutte å opphisse til vold og stoppe alle vold, sa Colin Powell under sitt siste besøk i Israel som amerikansk utenriksminister.

Colin Powells avskjedsgave til Israel
Publisert: 8. desember 2004
Av Odd Myrland

Rettferdig eller ikke: Utenriksminister Powell har blitt oppfattet i Israel som mindre Israel-vennlig enn flere andre av toppfolkene i Bush-administrasjonen. Han ville bringe europeerne (som mange israelere oppfatter som stort sett fiendtlige) inn i "fredsprosessen".

Utenriksdepartementet er generelt oppfattet som mer pro-arabisk enn andre deler av det amerikanske byråkratiet. Israelerne forsøkte derfor ofte å gå forbi Powell og søke støtte hos visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfield og sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice.
I en stor tale i 24. juni 2002 la Bush blant annet fram sin visjon for Midtøsten: Israel og en palestinsk stat som kan leve i fred, men med et nytt palestinsk lederskap og en grunnleggende omforming av det palestinske samfunnet. I Israel ble denne talen i vide kretser oppfattet som en seier for "de gode folkene".

Men Powell har også flere ganger vist seg som Israel-venn. Han spilte for eksempel en viktig rolle bak brevet president Bush skrev til statsminister Ariel Sharon i april 2004. Der skrev Bush at Israel ikke ville måtte trekke seg tilbake til grensene fra før 1967. Og enda viktigere: Israel skal ikke måtte ta imot palestinske flyktninger fra 1948. De må finne et normalt liv andre steder. [Dette må ses i sammenheng med at Israel har tatt imot millioner av flyktninger fra mange kanter, ikke minst fra arabiske land.]

Frykt for europeerne
Fra slutten av november og utover ventet Israel besøk av utenriksministre fra Russland, Storbritannia og Spania, og sikkert andre land også. Sharon var bekymret for at europeerne ville forsøke å gå forbi første trinn i "veikartet", trinnet hvor palestinerne skal gjøre slutt på terroren, og gå rett til det andre trinnet - en palestinsk stat. Israelerne frykter at europeerne vil forsøke å få til ordninger som gjør det mulig for palestinerne å drive terror uten at Israel kan bekjempe den effektivt.

Sharon fryktet også at europeerne ville invitere til en konferanse som skulle komme med nye initiativer, kanskje uten at Israel overhodet var invitert til å gi sitt syn.

Forsikringer
Så kom Powell. Han sa rett ut at noe slikt ville USA ikke ha noe av: "Veikartet er veien framover - den eneste veien. Og der er det ingenting som man kan hoppe inn i. Det må gå skritt for skritt. Det vil jeg fortelle mine kolleger i "kvartetten" [USA, EU, FN og Russland]."

Han ble spurt om tiden var inne for et nytt våpenhvile-initiativ. Han svarte: "Det vi trenger nå, er at den palestinske siden i denne nye perioden taler klart ut mot terrorisme, og får kontroll over alle elementene i det palestinske samfunnet og gjør det klart for dem at det er på tide å slutte å opphisse til vold og stoppe alle vold," sa han.

Han sa at hvis palestinerne gjorde dette effektivt, og hvis de skapte de institusjonene som kan tvinge gjennom en slik politikk, så er det er virkelig våpenhvile. Jeg har hørt av mine israelske kolleger i dag morges at da vil de gjengjelde dette på en ordentlig måte. Det ser vi etter, sa han, begge sider må handle i samsvar med hverandre og på en ansvarlig måte.
"Akkurat nå," sa Powell, "ser jeg ikke behov for å snakke om noen formelle ordninger. For det er ikke ordninger som teller, men handlinger. Vi ser etter slike handlinger."

Konferanse for Blair?
Siden er det begynt å gå rykter om at Bush har gitt statsminister Blair i Storbritannia grønt lys for en "internasjonal konferanse". Men det virker som israelerne har betydelig kontroll over utviklingen. Det skal bli spennende å se hva som skjer i de nærmeste månedene.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

Hizbollahs raketter truer Fra Libanon truer "Allahs parti" Israels storbyer.

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.