Hvorfor tilbaketrekning?
Det er to hovedgrunner til at Sharon går inn for tilbaketrekning nå:
Den kanskje viktigste er at USA forlanger det. Vi viser til artikkelen Trekker seg tilbake etter amerikansk press.

Den andre hovedgrunnen er demografien, at antallet palestinere øker raskere enn antallet jøder. Det er riktignok noen som hevder at veksten er overdrevet, det har vi omtalt i artikkelen Færre palestinere enn antatt?. Men selv om det skulle være helt eller delvis riktig, frykter Sharon og andre i regjeringen at det bare er et spørsmål om tid før det er flere arabere enn jøder i landet vest for Jordan-elva. Derfor er det bedre at palestinerne har sin egen stat og jødene kan ha flertall og være frie i sin stat. De siste årene har et stort flertall av jødene i Israel kommet til at det beste er en palestinsk stat. Forhåpentligvis kan de to statene leve sammen noenlunde fredelig.

For mange israelere, særlig på venstresiden, er bosetningene i Gaza og enkelte på Vestbredden noe de har vært sterkt imot i mange år. De mener at det ikke er naturlig at de blir innlemmet i Israel i en varig fred, siden de ligger i et område med et stort flertall av arabere. At soldater på venstresiden skal måtte bruke måneder og år av sitt liv på å forsvare bosetninger de er imot, og i mange tilfeller bli drept eller såret under oppdraget, mener de er uholdbart i lengden.

Nasjonalreligiøse
Mange av de jødene som bor i Gaza og de bosetningene som skal evakueres nord på Vestbredden, er naturlig nok lite glade for det. De må oppgi hus og hjem, hvor mange har bodd lenge og mange unge er født.

Mange av dem er nasjonalreligiøse, og har flyttet til disse områdene fordi de mente at Gud vil at jøder skal bo der. Det er noe av en religiøs og personlig krise for mange av dem at noen av dem må trekke seg tilbake fra noe av det landet Gud har gitt dem.

Noen frykter at hele den nasjonalreligiøse bevegelsen vil bryte sammen. Denne gruppen har blant annet utgjort en meget stor del av dem som meldte seg frivillig til krevende og farlige oppgaver i det militære. Det vil merkes sterkt dersom de skulle endre holdninger. Men mange tror likevel at deres tro har styrke nok til å takle også denne situasjonen.

Voldsbruk?
Det er trusler om vold, til og med om borgerkrig, for å forhindre at tilbaketrekningen finner sted. Vi har behandlet det i artikkelen "På tide å handle mot ekstremistene". Det er likevel røster innenfor disse miljøene som tar til orde mot voldsbruk. Det gjenstår å se hvor god kontroll lederne i disse miljøene har over de mest ekstreme. Uansett kan det bli meget omfattende ikke-voldelige tiltak.

Argumenter imot
Noen av argumentene mot tilbaketrekning:

Det er galt å jage folk fra hus og grunn, spesielt når det ikke virker særlig sannsynlig at det blir noen ekte fred som resultat.

Araberne vil oppfatte tilbaketrekningen som et tegn på svakhet. Det vil snarere føre til økt aggressivitet enn til fredelige tilstander.

Når Israel trekker seg ut av Gaza, vil det ikke føre til fred. Det vil føre til at palestinske terrorister kan skyte ut raketter og granater fra områder mye nærmere byer og andre bosetninger i selve Israel. Se Hamas lager raketter av gateskilt.

Udemokratisk
De som er imot tilbaketrekningen, beskylder regjeringen for å opptre på en udemokratisk måte. Det har aldri vært noen ordentlig debatt om hva tilbaketrekningen egentlig vil føre til. Hvordan vil sikkerheten til Israel generelt og innbyggerne nær Gaza spesielt bli påvirket? Hvor sannsynlig er det at israelske innrømmelser uten tilsvarende innrømmelser fra motparten vil øke muligheten for en varig fred?

De som er imot tilbaketrekningen, klager på at de ikke får komme til på like fot i mediene. Og de blir ikke møtt med argumenter, men med skjellsord om å være ekstremister m.m. De aller fleste bosetterne er lovlydige borgere. De mener at det er urettferdig å se dem sammen med dem som truer med å drepe statsminister Sharon og andre ledere, slik mange israelere gjør. De blir beskyldt for å opphisse til vold bare de kommer med fredelige argumenter. Det er udemokratisk behandling, sier de.

Folkeavstemning eller nyvalg?
Mange, ikke minst i Sharons eget Likud-parti, har forlangt folkeavstemning i saken. Denne politikken er noe helt annet enn det Sharon lovte før han ble valgt. De mener derfor at tilbaketrekningen ikke er legitim uten at den er godkjent av folket i folkeavstemning eller nyvalg.
Men verken Sharon eller de fleste andre politikerne ønsker nyvalg nå, for ingen vet hvordan det politiske landskapet ville være etter et valg.

De som er imot folkeavstemning, sier at den ville øke spenningen i folket ytterligere. Det ville være vanskelig å lage spørsmål i avstemningen som kan gi plass for alle nyansene. Og det er ikke tradisjon i Israel for folkeavstemning, sakene blir avgjort av Knesset og regjeringen. Dersom denne saken skal avgjørs ved folkeavstemning, hva da med andre vanskelige saker? Vil de nasjonalreligiøse bøye seg for et flertall i en folkeavstemning om hvilken plass religionen skal ha i samfunnet, for eksempel? De mener at det er bedre, tross alt, at politikerne og rettsvesenet kommer med løsninger som tar hensyn til de ulike folkegruppene og prinsippene.