
|
AKSJONER
|



|
I FOKUS
|









Krigen mot Hizbollah 2006
| Winograd



Holocaust


Ulovlige utposter
Løftet til amerikanerne dreier seg om utposter som er opprettet siden
mars 2001. En utpost er gjerne noen mobile hjem (campingvogner m. m.) utenfor
de egentlige bosetningene. Ofte bor det bare noen få mennesker der.
Ifølge rapporten er 15 slike utposter bygget på privat palestinsk
jord (som bosetterne da ganske enkelt har tatt), mens 46 er bygget på
land med uklart eierskap. Ifølge rapporten har boligdepartementet ikke
tatt det særlig nøye med å kontrollere hvem som eide jorden.
En lang rekke offentlige organer, og likeså forsvaret, har samarbeidet
om å bryte loven, for eksempel ved å bringe inn mobile hjem uten
tillatelser og knytte infrastruktur til disse utpostene (vei, vann, strøm
m.m.). I noen tilfeller har høytstående tjenestemenn skrevet
brev og handlet direkte imot det som var ministerens erklærte politikk.
Mens partiet Nasjonal Union (på ytre høyre fløy) hadde
Bygge- og boligministeren, ble det igangsatt en lang rekke bosetninger uten
at det var vedtatt i regjeringen. Det gjelder minst 105 ulovlige utposter.
Den offentlige støtten har vært på minst 100 millioner
kroner, antakelig vesentlig mer.
Rapporten retter kritikk mot alle greiner av regjeringen og departementene
som har hatt noe med bosetninger å gjøre. Men den unnlater, nesten
demonstrativt, å si noe om hvilket ansvar statsministerens kontor og
statsministeren selv måtte ha.
USA
8. mars gav den amerikanske administrasjonen Israel en klar advarsel: Israel
har lovet å fjerne "ulovlige utposter". Det gjelder jødiske
bosetninger som er opprettet på Vestbredden siden mars 2001. Dersom
Israel nå ikke ganske raskt handler i denne saken, kan det få
følger for forholdet mellom USA og Israel. Den amerikanske hjelpen
kan bli skåret ned.
Tidligere hadde president Bush godtatt et ønske fra Sharon om å
vente med å fjerne "utpostene" til de juridiske sidene var
avklaret, ellers kunne man risikere å tape saken i den israelske Høyesterett.
Bush godtok det. Men nå er Sasson-rapporten om ulovlige utposter lagt
fram, og da mener amerikanerne at det foreligger en tilstrekkelig juridisk
avklaring.
Det var den amerikanske utenriksministeren, Condoleezza Rice, som sa det til
Dov Weisglass, som er rådgiver for statsminister Ariel Sharon.
Krefter i Israels regjering arbeider for å få amerikanerne til
å godta at dette må vente til den store tilbaketrekningen fra
Gaza og enkelte deler av Samaria (nordlige del av Vestbredden) er godt og
vel overstått. Når dette skrives, er det ikke avklart hvordan
USA vil reagere på det.
Et svar
En av artiklene jeg har brukt som kilde, er av en bosetter som kommenterer
rapporten. Han mener at bosetningene ikke er noe brudd på Oslo-avtalen,
som ikke har noe forbud mot dem. Han mener at Talia Sasson ikke var den rette
til å utarbeide en slik rapport, hun er en av de fremste kritikerne
av bosetter-bevegelsen.
Han mener også at det er vanskelig å straffe noen. Alt foregikk
åpent: Banker gav lån, bosetterne betalte skatt, de fikk kommunale
tjenester. Alt har vært åpent fra bosetternes side, sier han.
Myndighetene har godtatt det de gjorde, om ikke akkurat godkjent det.
Han sier at rapporten hevder at minst 15 utposter er på privat palestinsk
land, men ikke gir beviser for det.
Han mener at det er uklare rettsforhold på Vestbredden, og at mye ikke
er så opplagt juridisk som rapporten kanskje vil ha det til. Det dreier
seg både om jordanske og israelske lover og regler.
Og han mener at jøder har rett til å bo hvor som helst i landet
vest for Jordan-elven.
Straff?
Talia Sasson har sendt rapporten til påtalemyndighetene i Israel. Men
i og med at så mange har vært med på dette, blir det vel
vanskelig å straffe noen. Formelt sett er de fleste lovbruddene også
antakelig små. Men noen vil nok miste jobben sin på grunn av innholdet
i rapporten.
Den politiske situasjonen
En sak som ingen av kildene nevner, men som jeg tror har spilt en vesentlig
rolle, er at de fleste israelske regjeringene har vært avhengig av ytre
høyre for å få flertall i mange saker. Israelsk politikk
består jo ikke bare av forholdet til palestinerne og utenrikspolitikk.
Man skal ha flertall for budsjetter, trafikkregler, skolepolitikk og mye annet
også. Partier som står på en ytterfløy utenrikspolitisk,
kan være i sentrum i andre saker. Og regjeringen trenger deres stemme
for ikke å falle.
Med de mange partiene i israelsk politikk har partiene som støtter
bosetterne nok ofte fått ulike krav oppfylt som en del av politiske
hestehandler. For eksempel at man skulle lukke øynene for ulike bosetninger.
Denne artikkelen har stort sett handlet om de utpostene av bosetninger som
har hatt en tvilsom bakgrunn i israelsk lov, og som Israel har lovt USA å
fjerne. Det dreier seg, tross alt, om en nokså liten del av de jødiske
bosetningene på Vestbredden. Vi regner med å komme tilbake til
andre bosetninger i andre artikler.
Kilder: En rekke artikler i Jerusalem Post og Ha'aretz.
|
Copyright
© Med Israel for fred
Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no. |
|
AKTUELT
|
| |
|
ABOUT US
|
|
HVA ER MIFF?
|
|
Hva er
Med Israel for fred? fordeler |
|
AKTIVITETER
|
|
MIFF har de følgende hovedaktiviteter:
torget. debatten. |
|
OM MIFF.NO
|
|
Best på Israel i Norge!
Porten til Midtøsten ble startet i januar 2001. Nettstedet oppdateres daglig med nyheter og bakgrunnsartikler fra Israel og Midtøsten. |
|
TURISTGUIDE
|
|
Planlegger du et besøk i Det hellige land?
|
|
FORUM
|
|
CHAT
|
|
SKOLE
|
|
Skal du skrive oppgave om Midtøsten-
konflikten? Se vår veiledningsside for elever og studenter. |
|
HUMOR
|

|
NYTTIG
|






De israelske forsvarsstyrkene



|
AKTUELT
|

|
Åpent
brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat. |

|
Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til. |

|
Israels versjon
Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten. |

| Obamas
forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel? |

| Jødene
har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake. |

| Er
Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika? |

| Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas. |

| Arabernes
"fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett. |

|
Israel - jødenes
eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter. |
| To
prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent
av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge. |

|
Minoriteter
i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene. |

| Israelerne
er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred. |

| Sikkerhetsbarrieren
har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne. |
| Får
opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel. |

| Hva
skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud? |
| De
fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike. |

| Israelere
og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv. |

|
Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre. |
| Israelske
arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene. |
| Hvorfor
gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat. |