Følelsene er meget sterke i store deler av den israelske befolkningen. De fleste håper at tilbaketrekningen kan skje med minst mulig vold, men spenningen er sterk. Her er noen av sidene ved situasjonen:

Frykt for vold
Noen av de 8-10.000 bosetterne som må flytte fra Gaza og deler av Vestbredden, har sagt at de ikke vil dra frivillig. Spørsmålet er hva som vil oppstå av voldssituasjoner når politi og soldater skal evakuere bosettere, og kanskje støttespillere forsøker å strømme til fra hele Israel.
Et annet spørsmål er om jødiske ekstremister vil angripe Tempelplassen. Det kunne i så fall få uante følger. Politiet i Jerusalem har brukt millioner av kroner på et nytt sikkerhetssystem, og 700 personer er knyttet til politi og sikkerhetsstyrker i Gamlebyen til enhver tid.

Forlate livsverk
Alle sivile jøder i Gaza og i deler av Samaria (den nordlige delen av Vestbredden) skal flyttes bort fra hjemmene sine. Mange har bodd der lenge, de unge er født der. Mange av dem hadde de israelske myndighetene i ryggen da de flyttet dit. (Støtten fra de ulike regjeringene i Israel har variert noe med bosetningenes geografiske plassering.)

Mange bosettere har lagt ned en stor innsats. Innenfor jordbruk har jødene i Gaza drevet rene mønsterbruk, og har stått for en meget betydelig jordbruksproduksjon. Vi viser blant annet til artikkelen om Insektfri salat fra Gaza.

Selv om bosetterne får erstatning, kan vi forstå at å måtte forlate livsverket er veldig hardt for mange bosettere. Det gjelder ikke minst dem som kom dit på 1970-tallet og nå har nådd en alder hvor det er vanskelig å starte på nytt med noe annet.

Guds land
For noen er dette vanskelig i forhold til deres tro og overbevisning. De leser i Bibelen at Gaza, for ikke å si Samaria, tilhører Israels land – og Israels land er Guds land. De leser i profeten Joel 3:7 om en dom over de hedningefolk som spredte Israels folk ”og delte mitt land”.

Det er meget vanskelig for dem å tro at Gud vil tillate at jøder blir flyttet fra sitt land på denne måten, og de føler seg forpliktet til å motarbeide det så langt de kan. Mange av dem venter at noe skal skje som vil forhindre tilbaketrekningen tross alt.

Belønning for terror
Men også mange israelere som ikke har noen spesielle følelser verken for bosetterne eller for Bibelen, har store betenkeligheter med tilbaketrekningen fra Gaza. Det gjelder også mange som lander på et ”ja” hvis de blir spurt om de støtter tilbaketrekningen. De vil forsøke, men har sine tvil.

Det er tydelig at sterke krefter blant palestinerne betrakter Israels tilbaketrekning som en direkte følge av terrorkrigen, og trekker den konklusjonen at terror lønner seg. Det styrker dem i deres tro på at dersom terroren er sterk nok, vil Israel kunne presses til hva som helst bare man tar tiden til hjelp.

Mange frykter derfor at en slik ”fredsgest” som tilbaketrekningen skal være, i virkeligheten vil bringe freden enda fjernere.

Økt terror
Det er altså fare for at tilbaketrekningen styrker palestinernes vilje til terror. Det er fare for at den også styrker evnen.

Dersom Israel gir fra seg kontrollen over grensen til Egypt og omverdenen ellers, er det fare for at store mengder farlige våpen vil strømme inn til terroristene i Gaza. Vi har kommentert dette i Egyptisk kontroll i Rafah. Det er nå bestemt at Israel skal trekke seg ut av grenseområdet, og at Egypt får ansvaret for å stanse våpensmuglingen inn til Gaza-stripen.

Det er et sterkt press fra USA og andre land for at Israel skal tillate palestinerne å bevege seg fritt mellom Vestbredden og Gaza, og mange krever at det skal skje helt uten israelsk kontroll. Hva det kan føre til, har vi tatt opp i ”Sikker vei” mellom Vestbredden og Gaza?.

I tillegg kommer økte muligheter for å lage raketter og andre våpen i Gaza, og økte muligheter for å skyte dem ut siden israelske soldater jo er borte. Det er fare for at rakettene fra Gaza kan nå bl. a. Ashkelon i tillegg til de områdene som allerede er under beskytning med raketter. Og dersom det lykkes palestinerne å få smuglet raketter inn i Vestbredden eller å lage dem der, vil folk i Jerusalem og store deler av den israelske befolkningen ellers være innenfor rekkevidde av raketter. Vi har tatt opp denne problematikken mot slutten av i Ny intifada til høsten?.

Den demografiske trusselen
Hensikten med staten Israel er at jødene skal ha et sted de kan være frie og trygge etter århundrer med diskriminering og forfølgelse i Europa og i arabiske land. Men i en situasjon hvor den arabiske befolkningen i Israel, Vestbredden og Gaza vokser raskere enn den jødiske (araberne får langt flere barn), er selve grunnlaget for staten truet. I den forbindelsen har stadig flere israelere landet på at området som i dag utgjør Israel, Vestbredden og Gaza må deles mellom jøder og arabere. Og da er det rimelig at araberne (palestinerne) får de områdene hvor de er i stort flertall.

Denne tanken ligger bak tilbaketrekningen fra Gaza. Det er også en del av tankegangen bak sikkerhetsgjerdet, selv om det primært er for å holde terrorister ute.

Press fra USA
En av de viktigste grunnene til at Sharon har gått med på tilbaketrekning, er nok et sterkt press fra USA. Amerikanerne forstår israelerne. Men deres hovedinteresse ligger i Irak og andre deler av Midtøsten. De håper at israelske innrømmelser kan gjøre det lettere for dem andre steder.

Sharon håper også at de tilbaketrekningene som nå skal skje, skal gjøre det lettere for å Israel å beholde kontrollen over resten av Vestbredden, i hvert fall til det blir en varig fred. Sharon har sagt at dersom palestinerne går med på en ekte fred, vil de få vesentlig mer enn de får i den midlertidige ordningen det ligger an til nå.

Det gjenstår å se hvor sterkt USA og verden vil presse Israel til å gi flere innrømmelser uten at palestinerne legger opp til ekte fred. Palestinerne har godtatt i en rekke avtaler siden 1993 at terrororganisasjoner skal avvæpnes og oppløses og oppfordring til vold skal stanses. Men dette er ikke blitt gjennomført i det palestinske samfunnet. Dessuten kan det ikke bli ekte fred så lenge palestinerne setter ”rett til å vende tilbake” som et ufravikelig krav.

Unngå tiltale
Kyniske israelere sier at grunnen til at statsminister Sharon har gått inn for tilbaketrekning, er at han vil unngå tiltale for tvilsomme økonomiske transaksjoner. (Sønnen Omri er nå tiltalt for noe av det.) Rettsvesenet i Israel er generelt venstreorientert. Det har faktisk vært skrevet nesten rett ut av folk fra venstresiden at bare Sharon kan klare å gjennomføre tilbaketrekningen, derfor må ikke rettsvesenet gjøre noe som kan forhindre det. Men noen journalister som har undersøkt saken, fant visstnok ikke bevis for at det var noen sammenheng.