KONFLIKTEN

Caroline Glick er fast kommentator i Jerusalem Post. Hun tilhører høyrefløyen av Likud-partiet, står Netanyahu nær politisk og var sterkt imot tilbaketrekningen fra Gaza. Hun kommenterer noen sider ved situasjonen slik den fortoner seg fra hennes ståsted. Vi skal gjengi fritt noen av hennes synspunkter, men bygger også på andre meldinger med til dels andre synspunkter.

Trusler etter tilbaketrekningen
Publisert: 15. oktober 2005
Av Odd Myrland

Før tilbaketrekningen truet Israel med å reagere kraftig hvis Hamas brøt våpenhvilen.

Hamas svarte med å sende en skur av raketter (42 på en natt) mot den israelske byen Sderot, som ligger like ved Gaza-stripen innenfor rekkevidde av palestinernes selvlagte Kassam-raketter med en rekkevidde på 8-10 km. Ingen israelere ble drept, men noen fikk splintskader.

Israelerne gjennomførte en aksjon som de kalte "Første regn". Området som rakettene ble utskutt fra, ble bombardert av fly, raketter og artilleri. Israel gjennomførte også overlydsflygninger over Gaza by. Det er skremmende smell. Israels forsvarsminister sa at hvis de små barna i Sderot blir tvunget til å være våkne om natten av raketter, skal også de små barna i Gaza måtte være våkne. I tillegg arresterte Israel et stort antall Hamas-folk på Vestbredden, ikke minst ledere.

Kort etter erklærte Hamas våpenhvile. Den vanlige oppfatningen i Israel var at den kraftige israelske reaksjonen tvang dem til det. Men Glick mener at den israelske reaksjonen var altfor svak til å virke avskrekkende på Hamas. Når Hamas sier at de inngår våpenhvile (men ofte fortsetter å skyte likevel), er det først og fremst for å roe situasjonen noe ned før valget til palestinsk lovgivende forsamling (det skal være i januar).
Men hun mener at Israel har mistet sin avskrekningskraft overfor Hamas. Hun tror ikke at det palestinske styret under Abbas vil avvæpne Hamas. For det vil Hamas aldri gå med på, og det har Abbas godtatt.

Grensen Gaza-Egypt
Det er kjent at store mengder våpen ble smuglet inn i Gaza de første dagene etter Israels tilbaketrekning (selv om israelske militære har tonet det hele noe ned). Grensen var i praksis ganske åpen. Nå er det ingen meldinger derfra. Men ifølge Glick betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er utstrakt smugling fortsatt, bare at ingen nyhetsmedier finner det interessant å oppholde seg der og melde om hva som skjer.

Israels utenriksminister, Silvan Shalom, sa nylig at Egypt ikke har tatt noen effektive skritt for å stenge av grensen. Det er også kjent at en representant for Hizbollahs kontor i Gaza fritt har kunnet reise til Egypt og møte med terrorledere der. Lite tyder på at president Mubarak i Egypt (som tydeligvis sitter på livstid) har noen interesse av å hindre terror-trafikk mellom Gaza og Egypt.

Et viktig tegn i tiden er at terrornettverket al-Qaida opptrer i Gaza og nylig har spredt sitt første flygeblad. Deres kompetanse, våpen, penger og teknologi vil øke terror-trusselen mot Israel.

Kontakt mellom Vestbredden og Gaza
At våpen og terrorister fritt kan komme inn Gaza, betyr at israelerne bør bli strengere enn de ellers ville ha vært med å tillate at mennesker og varer beveger seg mellom Gaza og Vestbredden, og likeså Gaza og Israel. For israelerne vet nå mye mindre for eksempel om hvem personene kan ha snakket med.

Israels sikkerhetsgjerde er greit nok. Det vil fortsatt forhindre selvmordsbombere. Men det kan ikke hindre det som framstår som den nye trusselen: Raketter og granater (fra bombekastere og andre våpen).

Svak regjering
Ifølge Glicks oppfatning er den israelske regjeringen altfor lite fast i reaksjonen på de nye, strategiske truslene. Meldinger tyder på at i forhandlinger med palestinerne, opptrer visestatsminister Shimon Peres og forsvarsminister Shaul Mofaz som om det ikke har noe å si at grensen mot Egypt er åpen for smugling, for eksempel ved å åpne for ferdsel mellom Gaza og Israel og Gaza og Vestbredden. Israel har også godtatt at Egypt offisielt levererer ammunisjon til det palestinske styret.

Glick mener at det ikke er mulig med disengagement, å skille partene slik at det ikke blir konfrontasjoner, når den ene parten ønsker fortsatt krig.

Relaterte artikler:
Ny intifada til høsten
Den store illusjonen
Egyptisk kontroll i Rafah

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

MED ISRAEL FOR FRED

Nå til halv pris! Jubileumsboken Med Israel for fred er satt ned fra kr. 298,- til kr. 149,-

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.