ADSKILLELSESPLANEN

Tilbaketrekningen i august var opprivende for mange israelere. Politiske og religiøse ledere maner til samhold. (Foto: GPO)

Forsoning etter tilbaketrekningen?
Publisert: 17. oktober 2005
Av Odd Myrland

Som vi har forsøkt å formidle, har tilbaketrekningen fra Gaza vært en smertefull prosess for store deler av det israelske samfunnet. Det gjelder selvsagt aller mest dem som ble direkte rammet:

De jødiske bosetterne som ble rykket opp fra steder hvor de hadde slått rot og nedlagt mye arbeid og kjærlighet. Men også mange av deres venner, i Israel og resten av verden, har hatt en hard tid.

I forbindelse med Yom Kippur - den store forsoningsdagen - har noen gått ut med appeller om samhold. I dagene før Yom Kippur skal man be om dem om tilgivelse som man måtte ha såret eller skadet i året som gikk, og man skal sørge for at man selv er forsonlig innstilt til sine medmennesker.
I forkant av Yom Kippur gikk han som ledet selve tilbaketrekningsprosessen, Yonatan Bassi, ut og bad de bosetterne om tilgivelse som måtte ha lidt unødig.

Mange rabbinere la i sine kommentarer til Yom Kippur vekt på enhet og forsoning. Vi har lest to slike kommentarer. Den ene er skrevet av rabbiner Yuval Sherlo, som tydeligvis var skeptisk til tilbaketrekningen. Den andre er skrevet av "vår" rabbiner, Michael Melchior (tidligere overrabbiner i Oslo), som har støttet tilbaketrekningen. Vi skal her legge hovedvekten på den siste.
Melchior siterer 5. Mosebok 29:10: "I dag står dere alle for Herrens, deres Guds åsyn". Gud er til stede, skriver han, når vi står sammen. Hvis ikke, har han liten interesse.

Det er lett å få overskrifter ved å uttrykke ekstreme meninger. Men prisen er polarisering og uenighet.
Melchior mener at den største kløften i Israel i dag ikke er mellom dem som har ulikt ideologisk syn på tilbaketrekning og andre ting, men mellom de rike og de fattige. 360.000 barn lever i fattigdom. Det er fint at mange tar ansvar i et omfattende frivillig støttearbeid. Men det er trist at mange flykter fra politikken. Det gjorde profeten Jona også - hans bok blir lest i synagogene på Yom Kippur.

Han har noen ord til de religiøse zionistene, de som først og fremst ble rammet av tilbaketrekningen. De har en vidunderlig generasjon av ungdom som er villige til å ofre noe for samfunnets beste, skriver han. Han håper at de klarer å omstille seg og legge mindre vekt på land, mer vekt på vår oppførsel overfor Gud.

Han blir urolig når han hører at noen religiøse jøder bruker slagordet: "Vi vil ikke glemme, vi vil ikke tilgi." Ved å ikke tilgi gjør vi fremtiden til gissel av fortiden. Det er urettferdig.
Rabbi Sherlo maner til forsoning fra begge sider. Han advarer mot dem som vil benytte anledningen til å knuse taperne. Han mener også at Høyesterett i Israel skaper motsetninger ved å ville kontrollere debatten [blant annet ved å nekte de religiøse og høyresiden å ha nærradioer mens mediene ellers er venstreorienterte, sekulære og europeiske]. Den forsøker også å overstyre det folkets valgte representanter, Knesset, bestemmer.

Den største og farligste kløften mener Sherlo finnes mellom folket og en kombinasjon av penger, makt og medier. Korrupsjon gjennomtrenger de ledende lag av det israelske samfunnet, blant annet ved at politikerne gir jobber til partimedlemmer, ved at mediene er selektive med hensyn til hva de kritiserer og fullstendig knuser meningsmotstandere. Også religiøse ledere har sine svin på skogen, blant annet i form av kalde hjerter overfor kvinner som lider urett.

Det blir spennende å se hvilken vei det israelske samfunnet tar, ikke minst de religiøse zionistene. Det er i hvert fall en frisk og levende debatt der.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

MED ISRAEL FOR FRED

Nå til halv pris! Jubileumsboken Med Israel for fred er satt ned fra kr. 298,- til kr. 149,-

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.