Hamas nekter fortsatt å anerkjenne Israel, vil styre etter islamsk
lov og varsler tett samarbeid med Israels strategiske
hovedtrussel, Iran.
Her vil vi oppsummere noen av signalene som har kommet fra Hamas etter seieren
i parlamentsvalget 25. janaur.
30. januar begynte Hamas med å avvise kravene fra den internasjonale
kvartetten (FN, USA, EU og Russland).
– Kvartetten burde kreve en slutt på [Israels] okkupasjon og aggresjon,
og ikke krevd at offeret skal anerkjenne okkupanten og stå forsvarsløs
overfor aggresjonen, sa talsmannen Sami Abu Zuhri. FNs generalsekretær
Kofi Annan hadde krevd at Hamas “forplikter seg til ikke-vold, anerkjenner
Israel og akseptere tidligere avtaler mellom partene”. Disse grunnleggende
kravene ble altså møtt med motkra.
3. februar knyttet israelsk etterretning Hamas-aktivister til to forskjellige
rakettangrep mot israelske mål fra Gaza-stripe.
Samme dag kom det en politisk erklæring fra eksil-ledelsen i Damasku.
– Hamas er villig til å forhandle med Israel om en langvarig, men midlertidig
våpenhviles [men først må Israel trekke seg fullt tilbake
fra Vestbredden]. Samtidig avviser organisasjonen Israels rett til å eksistere,
ble det meldt i israelske medie.
– Vi vil aldri gi legitimitet til den zionistiske staten som ble etablert på
vårt land, sa Meshal til den palestinske avisen al-Hayat al-Jadid.
Israelske sikkerhetsledere advarer sterkt mot å bli lokket inn i noen
midlertidig fredsavtale med Hamas.
– Hamas vil likevel utgjøre en strategisk trussel på lang sikt,
understreker Shin Bet-sjef Yuval Diskin.
4. februar ble dette gjentatt av Hamas sin statsministerkandidat Ismail
Haniye.
– Det er uaktuelt for Hamas å anerkjenne Israel, skal Haniyeh fortalt
PA-formann Mahmoud Abbas i et møt.
8. februar varslet Hamas at de planlegger en “uavhengig økonomi”.
– Vi vil gradvis skille vår økonomi fra den israelske når
det gjelder landbruk, industri, helse og miljø, sa Hamas-leder på
Gaza-stripen, Mahmoud a-Zaha.
[Hvis Hamas henter inspirasjon fra ayatollahene i Iran også på det
økonomiske feltet, er ikke utsiktene så lyse. Siden
den islamske revolusjonen i 1979 har inntekten per innbygger sunket til en trede.
12. februar ble en Hamas-leder knyttet til striden om Muhammed-karikaturene.
Mohammed Abu-Tir stod som nummer to på Hamas sin nasjonale valgliste under
valget til det palestinske parlamentet. Han ble forhørt av israelsk politi,
og pålagt et forbud mot å ta seg inn på Tempelplassen de neste
15 dagene. Abu-Tir er mistenkt for å ha oppfordret til brenning av det
danske flagget under fredagsbønn, skrev Yedioth Aharonot.
- Det første vi vil gjøre er å innføre sharia som
en grunnlov, sa Abu-Tir etter at Hamas vant flertall i parlamentet.
17. februar publiserte den israelske avisen Yedioth Aharonoth et intervju
med doktor Abdel Aziz Duaik. 57-åringen er valgt som ordfører for
det nye palestinske parlamente.
Den israelske journalisten stiller et hypotetisk spørsmål: Vil
han ta imot en eventuell invitasjon fra ordføreren i Knesset?
Det må Duaik tenke over og drøfte med andr.
- Så må vi gjøre det som passer vår nasjon og våre
interesser, svarer Duai.
Noen har forsøkt å fremstille Duaiks utnevnelse som et tegn på
moderasjon fra Hamas. Det vil han ikke aksepter.
- Til syvende og sist er vi én bevegelse som har det palestinske folks
interesser for øye, svarer ha.
Vil dere innføre religiøse lover?, spør journaliste.
Duaik gir et forsiktig svar, men sier de "med Allahs hjelp vil vi gå
Islams vei".
- Vårt eksempel er profeten Muhammed. Det er fra han vi får vår
religion som vi skal følge, sier Duai.
- Vil Hamas kunne lede PA på tross av internasjonal motstand?
- Jeg tviler ikke på at vi vil klare oss, fordi vi stoler på Allah.
Vi får vår styrke fra Allah. Allah er herskeren og allmektig. Han
vil lede oss til suksess, svarer Duai.
18. februar ble de nye palestinske parlamentsmedlemmene tatt i ed. Oppfordringer
fra Abbas om å forhandle med Israel ble kontant avvist av Hama.
- Hamas avviser forhandlinger med okkupanten under den nåværende
situasjon, mens okkupasjon og aggressjon fortsetter, sa Sami Abu Zuhr.
- Vi understreker vår støtte til den (væpnede) motstandskampen,
som er en naturlig rett til vårt folk, gjengav Ha'aret.
20. februar ble politisk nestleder i Hamas, Musa Abu Marzook, intervjuet
av en israelsk radiokanal. I den arabiske verden er Israel fraværende
på geografikart, men Marzook fornekter ikke at Israel eksisterer. "Avtalene
[som PLO har inngått] er jo ikke signert med en imaginær stat”,
sa ha.
– Det er ikke dette som er problemet, og det er ikke dette som kreves av Hamas.
Vårt problem er kravet om å anerkjenne legitimiteten til okkupasjonen
– og det vil vi ikke gå med på, sier Marzoo.
Hamas har tradisjonelt ansett hele Israel, pluss Gaza og Vestbredden, som “okkupert
land”.
Marzook utelot ikke at Hamas vil komme til å endre seg “etter realitetene”.
– Men det er tre prinsipper vi ikke kan gå på kompromiss med: Vi
vil styre etter sharia (islamsk lov), vi har rett til å leve i
Palestina og vi har rett til å kjempe mot okkupasjone.
Tradisjonelt har Hamas kjempet mot okkupasjonen i form av terroraksjoner mot
sivile israelske må.
– Hvorfor vil dere ikke forhandle med Israel?, spurte radiomedarbeideren Ziyad
Darwis.
– Palestinerne har prøvd forhandlinger, til ingen nytte. PLO anerkjente
Israel, men det var en intern sak for PLO og forplikter ikke de palestinske
selvstyremyndighetene. Verden må skille mellom PLO og PA. De palestinske
myndighetene trenger ikke nødvendigvis å anerkjenne Israel, svarte
Marzook
HAMAS:
– Det vil aldri komme en dag når noen palestiner blir arrestert på
grunn av sin politiske tilknytning eller fordi han kjemper mot okkupasjonen,
sier Hamas sin påtroppende innenriksminister Said Seyam. “Hamas sier
de ikke vil arrestere militante som angriper Israel”, rapporterer nyhetsbyrået
Reuters etter intervjuet med Seya.
Hamas stanser ikke med det, de vil også koordinere de militante sine operasjone.
– I fremtiden vil samtaler med de ulike gruppene dreie seg om mekanismene, omfanget
og timingen [av angrep], sier Seyam til Reuters. “Retten til å forsvare
vårt folk og konfrontere aggresjonen er gitt og er lovlig.”
Det internasjonale samfunnet med USA i spissen har satt terrorbekjempelse som
den viktigste betingelsen for etableringen av en palestinsk sta.
Men Hamas har ikke som mål å stanse angrepene på den jødiske
state.
– Jeg ble ikke med i denne regjeringen for å gjenopplive sikkerhetssamarbeid
[med Israel] og for å beskytte okkupantene og deres bosettere. Jeg kom
for å forsvare vårt folk og deres krigere, for å beskytte
deres trær, deres eiendommer og deres muligheter, sier Seya.
MAHMOUD ZAHAR:
Den nyervervede palestinske utenriksministeren Mahmoud Zahar gjentok søndag
Hamas’ ønske om å utslette Israel for å erstatte det med
en islamsk sta.
Zahar “drømmer om å henge et stort verdenskart på veggen
hjemme i Gaza, hvor Israel ikke er å finne”, fortalte han til et
kinesisk nyhetsbyrå. Samtidig kunne Zahar fortelle, at Hamas’ håp
er å “ha vår egen uavhengige stat i hele det historiske Palestina”,
og at de ikke kommer til å forhandle med Israe.
– Israel ønsker å forhandle bare for forhandlingens skyld. Men
i virkeligheten utvider de bosetningene og fortsetter å bygge separasjonsgjerdet
på palestinske områder. Israel ønsker ikke fred, heller ikke
har de noe fredsprosjekt. Derfor vil vi ikke lure vårt folk og fortelle
dem at forhandlinger vil finne sted, argumenterer Zaha.
MAHMOUD AL-ZAHAR:
Den nye palestinske utenriksministeren Mahmoud al-Zahar (Hamas) møtte
staben i utenriksdepartementet onsda.
– Israel kan ikke anerkjennes. Vårt mål må være å
etablere en palestinsk stat fra Jordan-elven til Middelhavet, skal al-Zahar
ha sagt i følge palestinske mediarapporte.
KHALED MASHAAL:
– Hamas vil aldri anerkjenne Israel, sa Hamas-leder i eksil, Khaled Mashaal,
på en pressekonferanse i Teheran lørdag. Mashaal roste iranske
myndigheter som fortsatt vil støtte de palestinske myndigheten.
– Vesten ønsker at palestinerne skal sulte, sa Mashaa.
Palestinernes statsminister, Ismail Haniyeh (Hamas), tror ikke de vestlige sanksjonene
vil ta knekken på regjeringen eller det palestinske fol.
– Det palestinske folk vil ikke gi opp sin regjering samme hvor mye det koster.
Vi er forberedt på å spise salt og oliver, sa han i sin tale etter
fredagsbønne.
print