KRIGEN I NORD

Etiske dilemmaer for Israel
Publisert: 9. august 2006
Av Conrad Myrland

Israel kjemper en ny type krig, mener David Horovitz, sjefredaktør i Jerusalem Post. Krigen kan vinnes med mye større bruk av luftmakt, eller større bakkeoffensiver - men Israels regjering nøler. De ønsker ikke å skade sivile libanesere eller miste mange egne soldater.

Det følgende bygger på Horovitz sin analyseartikkel fra 8. august.

Den siste måneden har omlag en fjerdedel av Israel vært "shut down" på grunn av stadige rakettangrep fra nabolandet Libanon. Det har vist seg umulig å stanse angrepene med luftoperasjoner og en smal buffersone (6-8 km) i sør-Libanon. Israel har nå to militære muligheter: Enten å gå til mer omfattende bombeangrep (som vil forårsake langt fra målrettet skade) eller rykke dypere inn i sør-Libanon med større antall styrker.

Også i 1991 var Israel utsatt for rakettangrep, den gang fra Saddam Husseins Irak. Men denne gang er 39 raketter avløst av 10.000 til 14.000 raketter fra Iran og Syria, påpeker Horovitz.

- Tusenvis av raketter blir skutt mot israelske byer og landsbyer fra hjertet av libanesiske boligområder, enten med støtte eller forferdelse fra lokalbefolkningen, skriver Horovitz.

Opptrapping i bombeangrepene vil øke de sivile libanesiske tapstallene. En utvidet bakkeoperasjon vil sette langt flere israelske soldatliv i fare. Noen israelske eksperter foretrekker bakkeoperasjon, for andre er valget enkelt, skriver Horovitz. "- Døde libanesere eller døde israelere? Hva er problemet?"

Likevel nøler Israel. Frykten for å skade sivile libanesere kommer både fra landets egen moralsk standard, men også for hva resultatet blir på verdensarenaen. Israel har ikke råd til å stå alene igjen i sitt hjørne.

- Vil USA stå last og bram med Israel hvis anti-israelske og anti-amerikanske protester griper den arabiske verden og mobiliserer massene også i andre regioner?, spør Horovitz.

Så langt mener den israelske befolkning at Israels aksjoner i Libanon har stått i forhold til trusselen, skaden og drapene som er påført av Hizbollah. Men Israel kan ikke bruke så mye mer styrke, uten at egen moral eller verdensopinionen stanser dem, mener Horovitz. Samtidig står Israel overfor stadig mer oppfinnsomme, kyniske og nådeløse fiender.

- Valget blir stadig mer uunngåelig - drep eller bli drept, påpeker sjefredaktøren for Israels største engelsk-språklige avis. Kan Israel opprettholde sin verdsettelse av alle menneskeliv, og samtidig overleve? Må Israel tolke sine jødiske standarder på ny for å overleve?

- Før eller siden, konkluderer Horovitz, må Israel bestemme seg for hvor langt vi er forberedt på å bruke den knusende styrke som vi har til rådighet for å opprettholde vår rett til et nasjonalt liv i denne ondskapsfulle del av verden.

Kritikk mot kommunikasjon til verden
Sjefredaktøren gir også kritikk til regjeringens og IDFs informasjonsmedarbeidere. Han mener Israels arbeid for å få støtte i verdensopinionen har vært feilslått, "som vanlig".

- Israel har ikke fått frem at dette er en krig mot Iran, som i all åpenhet krever Israels utslettelse.

- Israel har ikke effektivt uttrykt hvor utspekulert fienden man står overfor er. Hizbollah angriper sivile israelere, men gråter til det internasjonale samfunnet når Israels forsøk på å stanse angrepene uunngåelig fører til død og ødeleggelse.

- Israel har vært trege med å fremlegge videodokumentasjon som viser Hizbollahs angrep, spesielt i forbindelse med tragedien i Qana.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.