ISRAELSK ØKONOMI

Rask vekst gir mindre fattigdom
Publisert: 30. januar 2007
Av Odd Myrland

Etter en årrekke med økt fattigdom i Israel, går nå trenden langsomt i motsatt retning.

I 2005 befant 20,6 prosent av familiene seg under fattigdomsgrensen. I første halvår 2006 var tallet kommet ned i 20,2 prosent. En halvårsrapport fra det israelske rikstrygdeverket tilskriver dette at barnetrygden og alderstrygden er hevet litt igjen etter å være satt betydelig ned fra år 2003 av.

Og en slik liten økning har nok sin betydning. Men hovedårsaken er det økonomiske programmet daværende finansminister Benjamin Netanyahu fikk gjennom i 2003. Da hadde økonomien stagnert. Netanyahu gjennomførte budsjettkutt, nedskjæring i offentlige ytelser, skattelette, lavere arbeidsgiveravgift og betydelige reformer [bl. a. å skape større konkurranse på felter hvor store monopoler hadde hatt mye makt].

Disse tiltakene skapte større fattigdom i første omgang, ikke minst nedskjæringen i trygder og annen offentlig støtte. Mange som kaller seg "sosialt orienterte", sa at tiltakene ville skape katastrofe. Lederen for Arbeiderpartiet (nå forsvarsminister) Amir Peretz sa at den økonomiske nedgangen ville øke, ledigheten ville gå opp fra 11 til 15 prosent og graden av fattigdom ville øke. Han foreslo det motsatte: Å øke skatter og avgifter og øke de offentlige budsjettene.

Men statsminister Ariel Sharon støttet Netanyahu, og planen ble gjennomført. Kort etter begynte investeringene å øke og økonomien å vokse. I første omgang gjaldt det mest høyteknologi (data-bransjen). Men nå vokser de fleste sektorer. Det meste tyder på at denne veksten vil redusere fattigdommen betraktelig de nærmeste årene.

De som sa at Netanyahus program ville gjøre økonomien verre, har vist seg å ta feil. Ledigheten steg ikke, men er nå nede i 8,5 prosent, til tross for at 250.000 flere israelere er kommet inn i arbeidslivet. Det var en del av målet: Flest mulig skulle komme ut av fattigdom ved å arbeide, ikke ved offentlig støtte.

I tillegg har reallønnen gått opp. Det reduserer også fattigdommen, skriver vår kilde. [I tillegg påvirker det definisjonen av hva "fattigdom" er, for den henger sammen med medianinntekten. Høyere inntekt i befolkningen gjør at man regnes som fattig ved høyere inntekt enn før.]
Men levestandarden, særlig for den nederste delen av befolkningen, er vesentlig lavere i Israel enn i Norge. Minsteinntekt fra det offentlige er gjennomsnittlig 3.000 kroner i måneden for en familie. De som arbeider, har en minstelønn på 5.300 kroner i måneden. Det er lite, men det er verre i mange andre land.

En av følgene av veksten er forresten at regjeringen har kunnet heve minstelønnen. Og fortsetter veksten, kan det bli rom for fortsatte økninger.
Vår kilde tror at det blir en fin utvikling framover og at allerede neste rapport om et halvt år vil vise en betydelig bedring.

Kilde: En artikkel av Nehemia Strasler i Ha'aretz 28. januar 2007.

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.